Å spå fremtiden har mange forsøkt seg på med varierende hell. Men at mange av de oppgavene som i dag løses av mennesker kommer til å bli automatiserte med ny teknologi i årene framover virker uunngåelig. En ny rapport viser at dette bare åpner for nye jobbmuligheter.
Den nye rapporten fra den hurtigvoksende polske IT-utviklerhubben Talent Alpha kan vi lese at 85% av jobbene som utføres i 2030 ikke er oppfunnet enda og til tross for at 75 millioner jobber i framtida vil bli erstattet av teknologi vil det også skapes 133 millioner nye jobber i bransjer og markeder som ikke eksisterer i dag. Mange av disse nye jobbene vil selvsagt være knyttet til utvikling, produksjon og betjening av den nye teknologien, men hva med alle oss andre?
Hva skjer med oss når teknologien gjør oss overflødige?
Mange mener at framtidas ledere i mye større grad kommer til å vektlegge deres ansattes personlige egenskaper framfor deres erhvervede kunnskap og vil være mye mer bevisst på hva de menneskelige faktorene har å si for effektiviteten og lønnsomheten i bedriften, noe som virker logisk. Så om vi lar roboter og maskiner ta seg av de oppgavene det er hensiktsmessig at de utfører, hvilke oppgaver sitter vi igjen med da?
På hvilke områder er vi mennesker uerstattelige?
En trenger ikke være utpreget teknofob for å få mareritt av en framtidsvisjon der roboter tar seg av stell av pleietrengende på sykehjem for eksempel, den menneskelige kontakten er en av de tingene som åpenbart aldri erstattes av teknologi. Men det trenger ikke være enten-eller heller, vi kan faktisk få mer av begge deler.
Hvis vi bruker teknologien på de rette oppgavene kan den også potensielt frigjøre menneskelige ressurser fra slik at det blir bedre tid til å utføre de oppgavene som bare vi kan gjøre.
Alle har vi vært utsatt for talemaskiner og chatteroboter som gir oss goddag mann økseskaft svar eller kjent på frustrasjonen over å ikke ha et fysisk sted å henvende seg for klager og reklamasjoner når leverandør ikke svarer på elektroniske henvendelser, og der det er en aksjon kommer det alltid en reaksjon.
Så kanskje vil vi se at pendelen svinger tilbake på enkelte områder, at vi vil oppdage at det å forholde seg til et annet levende vesen har en uerstattelig egenverdi og at bedrifter og organisasjoner som investerer i å utvikle menneskelige relasjoner med sine kunder vil bli belønnet selv om det ikke virker kostnadseffektivt på papiret?
Kanskje vil det lønne seg for enkelte bedrifter å fortsatt holde seg med et betjent servicekontor der man kan henvende seg til et levende menneske også i framtida? Det kundene etterspør kommer markedet til å levere, det er det eneste vi vet sikkert. En kan også forestille seg hva for eksempel lærere kunne bruke den frigjorte kapasiteten til dersom elevene i større grad ble undervist individuelt og elektronisk. Hvis de ikke må bruke tid på å rette prøver og sette karakterer kunne de i stedet bruke tiden på tettere oppfølging av elevene.
Framtida trenger ikke bli dystopisk, teknologien gir oss også noen nye muligheter til å utvikle oss i et mer menneskevennlig samfunn – om vi lar den.
Fra State of Globes redaktør: State of Globe har blitt norsk mediepartner for Talent Alpha, som vi etter å ha blitt kjent med selskapets ledelse har et håp om vil kunne bidra positivt til den teknologiske utviklingen i verden. Selskapet er en svært spennende og «bærekraftig» forretningside, med det vi opplever som et høyst bevisst forhold til at teknologi skal utvikles for et bedre liv for oss alle. Ikke omvendt. Teknologiutvikling er ikke målet i seg selv.