Hjerter av gull

Hvorfor ser det ut til at Norge blir stadig fattigere jo mer penger vi tjener? Sykehus forfaller, dårlige skolebygg gjør elever syke, handikappede knekkes av egenandeler på hjelp som friske tar for gitt, Frelsesarmeen har mer å gjøre enn noen gang tidligere og gamle dør mens de ligger i sin seng på syke-hjemmets do. Norge råtner, mens pengebingen fylles til randen.

Hva er det som skjer? Har pengeflommen demoralisert oss fullstendig?

Spørsmålet ble sterkt aktualisert da fremtredende meglere for en tid tilbake ble uthengt som notoriske kundemishandlere. De skal ha sikret seg de beste aksjene først, deretter ble det kundenes tur. Forutsatt at det var noen aksjer igjen. Like etter kom meldingen om mildt sagt nedslående resultater på en etikkundersøkelse foretatt blant elever ved Bedriftsøkonomisk Institutt, BI.

Det store gross av økonomiutdannede ser ut til å ha ett mål for øyet. De vil bli som Kong Midas. Alt de rører ved skal bli til gull. Hva de glemmer er at Midas til slutt måtte be om nåde, ellers ville han selv blitt til gull.

Er det dette som har blitt Norges svøpe? Har vi blitt fanget så fullstendig at sjelslivet hos ledersjiktet har blitt så gullforgylt (les økonomiforgylt) at de ikke makter å se andre verdier? Er de i ferd med å få hjerter av det kaldeste gull? Har Mammon tatt Guds plass i det gamle misjonslandet, med de varme hjertene?

Det som her er skrevet vil sikkert lyde temmelig ekstremt i manges ører. La det i så fall være sagt klart og tydelig. Jeg mener ikke at økonomisk fortjeneste og god lønn er galt, snarere tvert imot. De er forutsetninger for et sunt næringsliv. Hva jeg ønsker å peke på er det feilfokus som samfunnet ser ut til å få stadig mere av. Alle verdier ser ut til å bli regnet i kroner og øre.

Jo da, jeg vet at vi i mange tilfeller ikke har noen annen sammenlignbar enhet. Penger ser ut til å være det eneste objektive målekriteriet vi har. Men hva vi så lett glemmer er menneskets ego, som alt for ofte får oss til å definere virkeligheten på den måten som passer oss best. Vi har alle behov for kontroll, spesielt over virkeligheten.

Se bare på noe så enkelt som hvor vanskelig det er å nå frem med nødvendige behov om ikke pengene står på den rette budsjettkontoen. Virkeligheten havner da utenfor den avgrensede «sparebøssen» og blir for komplisert. Du kan glemme din idé, uansett om det spares store beløp pa andre konti.

Dessverre er det Storting og Regjering som har gått i bresjen for denne utviklingen. Ta for eksempel pengeflytting og børsspekulasjon, som skattes med halvparten av ”ærlig arbeid”. Gründere som virkelig vil skape noe nytt smeller rett inn i delingsmodellen, mens de som bare vil skyte inn penger, ikke arbeid, betaler halvparten så mye til det offentlige. Dette er signaler som det er grunn til å være skremt over at politikerne ikke ser konsekvensene av. Der i gården tror man tydeligvis at alt kan kontrolleres med nye lover, mens sannheten er at moralen sitter i hjertet, ikke i hodet.

Tillater man at hjertene blir til gull er det bare politistaten som star mellom oss og anarkiet.

(Denne kommentaren skrev jeg opprinnelig i avisen Ingeniørnytt på midten av 1990-tallet, men har særlig mye forandret seg pr. 20.01.19?)

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Messenger icon
Send message via your Messenger App