Et stadig økende antall samfunnsengasjerte borgere i den vestlige verden ser med stor undring på hvordan de folkevalgte stadig overkjører folkeviljen de er satt til å realisere og spør seg selv hvorfor de ikke vil høre på oss? Bryr de seg overhodet ikke om hva vi mener?
Er det dumskap, uvitenhet som driver dem mon tro, eller er de bestukket med lovnader om gode stillinger og lukrative inntekter når politikerkarrieren er over?
I mange tilfeller er det dessverre dette siste som er årsaken. Kameraderi og korrupsjon har vi også her til lands.
Men sannheten kan dessverre også være mye mørkere enn dette.
Vi er alle kjent med ymse sex-skandaler både her hjemme og utenlands hvor politikere har måttet fratre sine posisjoner og blir hengt ut til spott og spe i alle de etablerte mediene. I disse #metoo tidene vi lever i har det virkelig ikke skortet på eksempler på at seksuelle overgrep brukes som ammunisjon for å ta ut politiske motstandere, både i eget parti og i andres.
Derfor kan enhver illusjon om at de er for moralsk høyverdige til å synke så lavt som å bruke slike saker til politisk vinning legges bort først som sist..
Det mange imidlertid ikke tar høyde for er hvordan inkriminerende eller annet sensitivt materiale også i svært stor grad brukes for å holde folk på plass og kontrollere dem, ikke bare for å bli kvitt dem.
For noen tiår siden var det tilstrekkelig å sitte på beviser for at en politiker brukte narkotika, var homofil eller hadde utenomekteskapelige affærer for å presse vedkommende til å si og gjøre ting de egentlig ikke mente eller ville. I dagens liberale samfunn er det ingen som reagerer på disse tingene lenger. Det må hardere skyts til. Penger under bordet, og/eller pervers sex.
Videopptak av en politiker som snorter kokain på en fest kan brukes til å kjøpe seg visse fordeler, det skjønner alle, så vi kan jo bare forestille oss hvilke fordeler man kan få ordnet seg med om man har f.eks. videopptak av en statsleder som voldtar et barn.
Noen har selvsagt tenkt på dette for lengst. Det var nok ikke utelukkende av sikkerhetsmessige årsaker øya til Jeffrey Epstein var pepret med overvåkingskameraer.
Epsteins «Lolita Island» er heller ikke den eneste pedo «honningfelle» operasjonen vi kjenner til. Det er god grunn til å tro at det finnes mange.
For å klare å forstå hva som skjer når folket blir dolket i ryggen av sine folkevalgte ledere er vi nødt til å vite om de maktstrukturene som opererer i skyggene, hvilke metoder de bruker, og hvilke mål de ønsker å oppnå.
Går man i den kognitive dissonansfella og tror mennesker ikke er i stand til å gjøre de mest horrible ting, fordi en selv aldri i verden ville gjort noe sånt vil man heller aldri fullt ut forstå hvordan maktspillet i verden fungerer.
Sannheten kan være ubeskrivelig stygg og brutal, og jo før vi tør innse det jo før får vi, folket, forhåpentligvis endret det.