Inntil nylig ble alle som dristet seg til å påstå det eksisterer skjulte maktstrukturer som kontrollerer politikere og andre beslutningstakere, den såkalte «Deep state» eller dypstaten på norsk, kalt konspirasjonsteoretikere og ble bedt om å få av seg foliehatten. Den tiden er åpenbart forbi.
New York Times spaltisten James B. Stewart har skrevet en bok om emnet, og holdt nylig en flammende forsvarstale for dypstatens berettigelse i et intervju på NBC, men enda mer oppsiktsvekkende er det at den tidligere CIA-sjefen John McLaughlin forleden ikke bare bekreftet dypstatens eksistens, men i tillegg ga den den tvilsomme æren av å ha vært involvert i riksrett-saken mot president Trump, noe han uttrykte stor takknemmelighet for.
Den nye pr-strategien er tydeligvis å framstille dypstaten som en samling patriotiske offentlige tjenere som vokter grunnloven og de amerikanske borgernes interesser, en spin de antakelig får store problemer med å selge inn hos et folk som i økende grad er i ferd med å få øynene opp for den demokratiske forvitringen som har pågått over mange år.
Uoffisielle maktstrukturer som opererer i det skjulte er tross alt ikke noe nytt fenomen, John F. Kennedy skulle etter eget sigende splintre CIA i tusen biter, og i en tale i New York i 1961 kom han med denne advarselen til det amerikanske folket:
«The very word «secrecy» is repugnant in a free and open society; and we are as a people inherently and historically opposed to secret societies, to secret oaths and to secret proceedings. We decided long ago that the dangers of excessive and unwarranted concealment of pertinent facts far outweighed the dangers which are cited to justify it.»
Utspillet fra McLaughlin kan tyde på at det nå er slutt på hemmeligholdelsen, spørsmålet er om de vil lykkes med å overbevise folket om deres ærlige hensikter.
Photo by joncutrer 