Pål Kårbø (KrF) fylkesvaraordfører i Hordaland mener at sentralisering og urbanisering er gode miljøtiltak for å redusere klimautslipp. Ifølge avisen Vestnytt ønsker han derfor å ikke tillate mer utbygging i bygder.
Kårbø mener utbyggingsstopp at er nødvendig for at Norge skal kunne oppfylle sine forpliktelser iht. Paris-avtalen.
Men er regionalisering og urbanisering god klimapolitikk uten ulemper?
Regionaliseringspolitikken til Kårbø har også bred støtte i EUs regionalpolitikk, som gjennom ulike prosjekter tilbyr regionale støtteordninger.
Det er intet ukjent fenomen at EUs sine midler ikke bare har som mål å øke globalisering, konkurranse og harmonisering i det indre marked. Midlene har også fungert som et målrettet politisk intensiv for å promotere vekst i bestemte områder i næringslivet, og er ment å gjøre regionene i Europa mer uavhengig av nasjonale statsmakter.
Resultatet er at regionens strategiske utvikling blir rettet mot europeiske og internasjonale utviklingstrekk. Regionale politikere motiveres til å legge forholdene til rette for en internasjonalt orientert region.
Denne utviklingen har gått i retning av økt fokusering på spissforskning, satsing på de sterkeste universitetene og er innrettet mot felleseuropeiske mål. Når satsingen er siktet mot overnasjonalt nivå bidrar den ikke til desentralisering og regional spredning.[1]
Urbanisering er også problematisk for miljøet. Overvanning i områder med tett bosetting er et av dem. Overvanning er miljøskadelig og øker forurensingen til havs. Befolkningsvekst krever mer bebyggelse og flere tette flater. Hvilket reduserer grønne arealer, som er viktige for å avverge forurensning til vassdrag og hav. Mye tyder på at når det oppstår motstridende hensyn mellom urbaniseringens utbyggerinteresser og miljøhensyn har valget de siste ti årene falt på urbanisering.
Sentralisering vil også på sikt svekke norsk landbruk, selv om lite tyder på at forbruket av matvarer kommer til å gå ned i fremtiden. Kortere reisevei i hverdagen gir riktig nok mindre utslipp. Likevel viser utslippsstatistikken fra SSB [2] at nedgangen i utslipp på 1,6 prosent i perioden 2016 – 2017 i Norge, først og fremst skyldes mindre utslipp fra personbiler. Statistikken viser også at utslippene fra veitrafikk i første rekke skyldes økt godstransport.
Et annet argument for klimavennlig sentralisering er at folk kan bo nærmere helsetjenester. Det skal visstnok være kostnadseffektivt for fellesskapet, samtidig som det styrker fagmiljøene.
Dermed har vi endt opp med at sykehusreformene blir et argument for enda mer sentralisering. Dette til tross for at forskning har vist at sentralisering i takt med økte forskjeller ofte medfører store helseproblemer for folk i store byer. Forskjellen sammenliknet med tidligere er at nå skyldes ikke problemer mangel på medisinsk kunnskap, slik det var i forrige århundre.
Vi vet også at i store byer er problemene også større, for eksempel sykefravær, utenforskap, rus og kriminalitet[3]. Disse urbane helseproblemene faller dessverre langt ned på den politiske prioriteringslisten i forhold til ting som eksempelvis økonomisk effektivitet.
Konklusjonen på Kårbøs sentraliseringsutspill i avisen Vestnytt kan med dette som bakgrunn vanskelig bli noe annet enn at globalisering og EU nok en gang skal vinne over norsk distriktspolitikk og selvstyre? Selv om utspillet pakkes pent inn som et klimautspill endrer ikke dette noe på innholdet, som til forveksling ligner på det meste vi har sett fra globalistene i dagens regjering.
[1] https://docplayer.me/41938698-Regionalisering-innovasjon-og-regionenes-europa-1.html
[2] https://www.miljostatus.no/tema/klima/norske-klimagassutslipp/
[3] http://www.michaeljournal.no/i/2005/10/Bokanmeldelse-Urbanisering-og-helse
Best å avvikle HELE Norge! Det er jo energikrevende å bo her oppe, og enenergikrevende avstander. La oss stimle sammen i Nederland eller enda bedre, i varme Bangla Desh!