(Artikkelen ble første gang publisert 23.05.11)
Et kanadisk universitet har i fire år sittet på en etter alt å dømme enkel, rimelig og tilnærmet bivirkningsfri behandling for ett antall kreftformer som i dag kan være meget utfordrende å motta behandling for. Vi snakker blant annet om visse typer bryst, lunge og hjernesvulster. Hva de mangler er penger, slik at de får gjort kliniske tester
Det er forskere ved universitet i Alberta som nærmest tilfeldig oppdaget at dichloroacetate (DCA), en medisin som i årtier har blitt gitt til behandling av medfødte stoffskiftesykdommer hos barn, har en interessant bivirkning. Det er en sammenheng mellom cellenes “kraftverk”, mitokondrier og stoffskiftet. Stimulerer man disse påvirker man stoffskiftet. DCA stimulerer mitokondriene.
Stimulerer “kraftverket”
Et sentralt problem med kreft har vært at mitokondriene har streiket helt i kreftceller. Man har trodd de har dødd ut. Dr. Evangelos Michelakis er professor ved Medisinsk Avdeling ved Universitetet i Alberta. Han viste i 2007 at dette ikke stemmer. DCA stimulerer også mitokondriene i kreftceller, og de begynner å gå tilbake etter hvert som mitokondriene får gjort jobben.
Mangler penger
Nå har de kanadiske forskerne sittet på dette i fire år, uten å komme nevneverdig videre. Grunnen er enkel. De mangler penger til å foreta de kliniske studiene som kreves for å få DCA godkjent til kreftbehandling. Derfor vet de ennå ikke fullt og helt hvordan dette virker for mennesker.
Faktisk har de kunnet teste det på fem mennesker, med hjernesvulster. Med til dels svært lovende resultat. Fordi DCA har vært brukt i så mange år vet man også at bivirkningene av DCA er minimale i forhold til alternativ kreftbehandling. Så dette blir intet problem.
Det finnes sikkert mange grunner til at dr. Michelakis og hans folk ikke har kommet særlig videre, men en sentral grunn er helt åpenbar. Det er lite eller ingenting å tjene på dette for farmasøytiske selskap. Problemet synes nemlig å være at farmasøytiske selskap ikke kan på patent på behandlingen, fordi DCA har vært på markedet så lenge at patentet er gått ut.
Kritiker håper DCA er hva man tror
Kreftforskeren, kirurgen og bloggeren som går under pseudonymet Orac er kjent for å slakte det meste, og er til å begynne med også veldig “tøff i kjeften” her. Men leser man hele hans innlegg blir det svært interessant. Fordi hans angrep går i hovedsak mot dem som skal tjene kjappe penger på noe uprøvd, og som sprer falske forhåpninger. Ut over i hans artikkel medgir han at DCA viser ting som overrasker ham positivt, og han skriver til slutt at han inderlig ønsker at DCA skal vise seg å være hva man håper.
Til ettertanke
Om mangel på penger betyr at vi aldri vil få se denne behandlingsformen tatt i bruk for vi håpe ikke vil stemme, men at DCA har blitt holdt borte mens folk har dødd av kreft gjennom fire år er mildt sagt til ettertanke. Selv om jeg med dette ikke kommer med ett eneste kritisk ord mot det kanadiske universitetet. Det er nok heller verdens farmasøytiske system som er problemet, siden vi åpenbart har godkjenningsordninger som er som skreddersydd for de farmasøytiske selskapenes inntjeningspotensial.
Patent, ett problem
Nå er det intet galt ved det å tjene penger, og både utviklingskostnader og fonds som skal beskytte selskapene om de blir saksøkt betyr at det må ligge store penger å utvikle og selge medisiner. Men det brukes veldig mye på å utvikle mye som kunne vært tilnærmet gratis, fra naturen eller fordi man oppdager interessante bivirkninger. Men fordi disse ikke kan patenteres, og man dermed kan tjene penger uten direkte konkurranse på produktene, bruker millioner i stedet på utvikling. Mens «gratis»-produktene blir liggende, og mennesker dør.
Vi behøver ganske så åpenbart nytt system. og at ett velprøvd middel med så stort potensial som DCA ennå ikke kan brukes mot kreft aktualiseres dette i svært stor grad.
(Oppdatering 2016.)