17. mai 2020: Starten på Norge tilbake til virkelig folkestyre?

Hva feirer vi på 17. mai 2020? Grunnloven fra 1814 eller selvstendighet i 1905 og 1945? Jeg spør fordi mange de siste årene har undret seg over Stortingets flertall, som nær konsekvent har overlatt norsk suverenitet  til overnasjonale krefter som EU og FN.

Det er sikkert ikke spesielt politisk korrekt å helle slik malurt i begeret på en frihetsdag som 17. mai. Men er det lenger den samme frihetsdagen?

Har vi 17. mai 2020 lenger den friheten som vi alle har tatt for gitt siden Tyskland måtte gi tapt også for oss 8. mai for 75 år siden?

Har vi, folket sovnet i vår belånte overflod, mens landets politiske ledelse «ustraffet» har kunnet herje med vår nasjonale selvstendighet? Herje med «vi vant vår rett»?

Ikke en gang Grunnlovssikring av norske kroner som landets egen valuta var det 14. mai mulig å få gjennomslag for i Stortinget.

Har EU og FN, har pengene overtatt for nasjonalfølelse og frihet?

Hva vil alle som har gitt sitt liv for Norge sagt om de i dag så hva som er igjen av Norges selvstendighet?

Men vi har det da bra?

Jeg kan skrive stort sett hva jeg mener her på State of Globe.

Da korona kom tro regjering og Storting til og slapp løs 400 milliarder for at færrest mulig skal gå konkurs eller miste jobben.

Hva klager jeg for?

Spørsmålet er ikke urimelig, om man kun ser her og nå situasjonen. Slik Stortingets flertall gjorde i så mange år at vi var fullstendig uforberedt da koronakrisen kom.

Vi trodde vi kunne kjøpe alt og at alle land ville stå på pinne for oss, mens vi kunne leve våre gjennomdigitaliserte liv som før, hjemme. Frihet var lik kredittkort og fred var å aldri behøve å ta fullt ansvar for noe. Hva har vi myndigheter for?

Men ikke hadde vi utstyr til helsesektoren. Ikke hadde vi sikret beredskap for nesten noe. Vi har ikke en gang et kornlager, i en tid der selv det som antagelig nå er verden største kornprousent, Russland har stengt for salg til andre land.

At strømmen kunne gå og hele vårt stadig mer fullstendige digitale ville ligge åpent for alle var en tanke som de færreste hadde noen ide om. Vi har det jo så bra, med våre kredittkort, som betaler ferieturer, nye Teslaer og stadig økende forventinger til materiell livskvalitet.

Mens selvmordstallene går oppover, og stadig flere blir uføre. .

Jeg skal ikke påstå noe om grunnene til selvmord, men vi trodde vi kunne ha fullverdig menneskelig kontakt via dataskjermer. Vi tenkte at smartmobiler og data kan redde oss fra alt, til og med oss selv og vår tro på at landets ledelse har like mye uselvisk kjærlighet til oss som Gud selv har. At vi derfor aldri behøvde å tenke på morgendagen.

Nå er sannheten der, og vi har nok bare sett begynnelsen. Verden er på det økonomiske sammenbruddets rand, og Norge må tømme sparegrisen. I dramatisk grad også, fordi alt som må handles i en krise koster så ekstremt mye mer.

Folket begynner å våkne. Stadig flere ser at ting har gått helt feil vei. Om noe så har koronaen avslørt både vår sårbarhet og på mange vis hvor meningsløs avhendingen av vår suverenitet har vært. Da krisen kom var alle seg selv nærmest.

En rask gjennomgang av alle aktivistgrupper på Facebook viser dette.

Kampen mot vindmøller og for kontanter. Kampen mot smartmålere, mot det nye 5G telefonisystemet. For ikke å snakke om kampen mot ACER og annen overføring av norsk folkeeid energirett til EU. Jeg har heller ikke glemt bomringmotstanden.

Folk har gått lei, og har ikke lenger den ekstreme tilliten de fleste politikere og medier påstår at vi har.

Har penger overtatt selvstendighetens og frihetens fane? Har vi alt mistet oss selv, eller blir koronakrisen starten på veien til å få Norge tilbake til vår første kjærlighet.

Landet som beskrives bedre enn noe her:

Ja, vi elsker dette landet
Som det stiger frem
Furet, værbitt over vannet
Med de tusen hjem, —
Elsker, elsker det og tenker
På vår far og mor
Og den saganatt som senker
Drømmer på vår jord
Og den saganatt som senker
Senker drømmer på vår jordDette landet Harald berget
Med sin kjemperad
Dette landet Håkon verget
Medens Øyvind kvad;
Olav på det landet malet
Korset med sitt blod
Fra dets høye Sverre talet
Roma midt imotBønder sine økser brynte
Hvor en hær dro frem;
Tordenskjold langs kysten lynte
Så den lystes hjem
Kvinner selv stod opp og strede
Som de vare menn;
Andre kunne bare grede
Men det kom igjen!
Visstnok var vi ikke mange
Men vi strakk dog til
Da vi prøvdes noen gange
Og det stod på spill;
Ti vi heller landet brente
Enn det kom til fall;
Husker bare hva som hendte
Ned på Fredrikshald!Hårde tider har vi døyet
Ble til sist forstøtt;
Men i verste nød blåøyet
Frihet ble oss født
Det gav faderkraft å bære
Hungersnød og krig
Det gav døden selv sin ære —
Og det gav forlikFienden sitt våpen kastet
Opp visiret fór
Vi med undren mot ham hastet
Ti han var vår bror
Drevne frem på stand av skammen
Gikk vi søderpå;
Nå står vi tre brødre sammen
Og skal sådan stå!
Norske mann i hus og hytte
Takk din store Gud!
Landet ville han beskytte
Skjønt det mørkt så ut
Alt, hva fedrene har kjempet
Mødrene har grett
Har den Herre stille lempet
Så vi vant vår rettJa, vi elsker dette landet
Som det stiger frem
Furet, værbitt over vannet
Med de tusen hjem
Og som fedres kamp har hevet
Det av nød til seir
Også vi, når det blir krevet
For dets fred slår leir

 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.