Covid-19 håndteringen: Basert på politikk eller vitenskap?

Noen ganger må ubehagelige spørsmål stilles. Et av dem er om myndighetenes Covid-19 håndtering handler mest om politikk eller vitenskap?

Den amerikanske journalisten Ben Swann har en egen evne til å stille viktige og riktige spørsmål. I den korte videoen over her tenker jeg at han gjør det igjen, med utgangspunkt fra sitt eget land. Men samtidig tenker jeg at mange av spørsmålene også er svært relevante for oss i Norge.

Det sies at bivirkningene aldri må være farligere enn sykdommen selv, om man skal anbefale en medisin. Stadig flere spør seg om mer eller mindre full nedstengning av samfunnet er vesentlig verre enn farene for samfunnet, knyttet til Covid-19? Hvordan er bivirkninger som omlag 15 % arbeidsledighet  og hurtigtogsfart mot en rasert nasjonaløkonomi her hos oss? Hvordan er bivirkninger som konkurser, sosiale isoleringsskader, mishandlede barn i dysfunksjonelle hjem osv. her hos oss?

La det være klart at ingen av oss bør kritisere regjeringen og Stortinget for at de trakk i nødbremsen da dette begynte. Da vi knapt visste noe om hva som skjedde. Bare at dette kunne bli en katastrofe for helsevesenet, slik prognosene for utviklingen da så ut. Stortinget løsner nå også litt opp.

Vi må heller i ettertid ta det kraftige oppgjøret som må tas  med den delen av det politiske Norge som fullstendig har gitt blaffen i beredskapssituasjonen i eget land. Om det har vært udugelighet eller troen på den livfarlige «julenissen» vi kaller «Globalisering» er ikke godt å si. Personlig er jeg redd svaret er «Globalisering», troen på at det globale markedet kan løse alt . Troen på at oljepenger vil gi oss alt vi vil ha, når vi mener vi behøver det.

Nær 300 milliarder koronabegrunnede skadereparasjonskroner senere kan ingen av oss lenger vite hvor lenge vi faktisk vil ha et oljefond. Og 300 milliarder kroner senere vet vi også hvor lite som kan kjøpes i et marked som av indremedisinske grunner ikke vil selge, eller som rett og slett er tomt.

En ting når det gjelder Oljefondet er at det vil kunne koste totalt sett 100 milliarder hver måned å holde et nedstengt Norge unna menneskelig og nasjonal økonomisk katastrofe, mens ingen vet noe om koronafremtiden. Hvor lenge vil dette vare? Litt blir sluppet opp nå, men vil det vare? Vil panikken sette inn igjen?

En annen ting er en helt ødelagt verdensøkonomi allerede før korona, og som derfor må fullstendig resettes.

Det sannsynlige resultatet av denne resetten blir et realøkonomi/realverdisystem der kreditt vil få en svært begrenset plass. Gjeldskatastrofen verden i dag har vil selvfølgelig ikke få lov til å skje igjen. Dermed vil det som i dag kan være såkalt økonomisk sunne bedrifter like fullt kollapse i et nytt system, om kreditt er en sentral del av driften.

Ingen kan vite noe om hvordan et økonomisk system med minimalt med kreditt vil fungere. Hvor mange som vil økonomisk overleve etter den resetten som snart vil komme. Jeg tenker også på store banker og multinasjonale selskap, selskap som har bygget seg opp på globaliseringen som nå blir borte.

Men hva vi kan vite er at Oljefondet er pålagt av Stortinget å ha 70% av sine investeringer i aksjer. Vi behøver neppe være professorer i økonomi for å forstå at disse aksjene i stor grad er de samme type selskaper som nettopp kan ligge svært sårbart til ved en resetting.

Hva vi også vet er at oljeinntektene til Fondet allerede er borte, og vel så det. Samt at ingen kan vite noe som helt om når det vil bli inntekter igjen. Stadig flere snakker om at oljealderen er over. Det geopolitiske spillet mellom Russland, Saudi-Arabia og USA bidrar til å tegne en ny fremtid, egentlig igangsatt av Donald Trump utenrikspolitiske spill. Energi blir viktigere enn noen gang før. Men det samme vil det bli å slippe teknologier verden ikke aner eksisterer, men vil kunne fikse økonomi og energibehov på en mye bedre måte enn olje.

Vi må se hva som skjer i månedene og årene fremover, men jeg ville ikke satt mye penger på at olje vil kunne komme tilbake til det den var. Et nytt økonomisk system vil neppe tåle risikoen for at oljekrigene igjen skal begynne.

Hva skjer med norsk økonomi og de ekstreme beløpene som bevilges grunnet korona-nedstengningen av samfunnet om en vesentlig del av Oljefondets aksjeandel ryker, og fondets eiendomsmasse faller ned til sin realverdi, som vi må være forberedt på vil ligge godt under 50% av pre-korona verdiene?

En god fjerdedel av oljeformuen, beregnet i verdi før koronakrisen er jo allerede bevilget til å avhjelpe de åpenbare konsekvensene grunnet nedstengningen av landet. Men med arbeidelighet rundt 15% og mulige helseskader og annet kan kostnadene på sikt kanskje bli temmelig uoversiktlige? I tillegg til alt ekstra som nå må bevilges til  en mildt sagt helt annen beredskap enn den vi hadde.

Beklager den dystopiske beskrivelsen av situasjonen vi nå står i. Men sannheten er at situasjonen er svært alvorlig, og det store spørsmålet må bli om hva politikerne vil gjøre i tiden fremover?

 Foto; Damian Gadal

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.