Da #PedoGate kom til Norge

Kronprinsesse Mette-Marits uttalelse forleden til Dagens Næringsliv om hennes gjentatte møter med den nå avdøde sextraffickingdømte Jeffrey Epstein kom overraskende på mange. Hans nære relasjoner til blant andre tidligere president Bill Clinton og britiske prins Andrew har lenge vært kjent, men at representanter fra vår egen kongefamilie omgåes personer som er dømt for sextrafficking av mindreårige jenter var nytt for de fleste av oss.

Som flere allerede har påpekt virker det svært usannsynlig at ikke kronprinsessen eller noen i hennes nærhet var klar over hva Epstein var dømt for med tanke på hvor allment kjent denne dommen fra 2008 var. Uttalelsen fra slottet om at kronprinsessen ikke ville hatt noe med ham å gjøre dersom hun hadde vært klar over alvorlighetsgraden av de kriminelle handlingene hans må nødvendigvis tolkes dithen at de var klar over at han var dømt, men vurderte ikke handlingene som alvorlige nok til å la være å danne en relasjon med ham over en lengre tidperiode.

Det må kunne sies å være noe spesielt.

Hadde dette vært et enkeltstående tilfelle hadde dette selvsagt kunnet være tilforlatelig, men slik er det jo ikke. Langt derifra. Faktisk begynner det å tegne seg et ganske tydelig mønster av et globalt nettverk bestående av rike og profilerte mennesker som åpenbart ikke har noen moralske betenkeligheter med å omgås og gjøre forretninger med personer involvert i pedofili, trafficking, korrupsjon og annen alvorlig kriminalitet. Her i Norge er det ikke bare kronprinsessen som har hatt befatning med Epstein, vi vet fra tidligere at Terje Rød-Larsen har mottatt donasjoner fra ham til sitt «International Peace Institute Inc.», hva nå enn det er for slags organisasjon. Rød-Larsen har i etterkant av arrestasjonen av Epstein uttalt at han vil donere alle pengene han har mottatt derfra til veldedige formål, noe som mest framstår som et litt hjelpeløst forsøk på brannslukking. Organisasjonens nettside er ikke lenger operativ, hva som er årsaken til det kan en bare spekulere i.

En annen kjent nordmann som har hatt relasjoner med Epstein er Celina Midelfart som har vært gjest ombord i hans privatfly kalt «Lolita Express» ved flere anledninger, men har etter eget sigende ikke hatt kontakt med ham siden slutten av nittitallet. Bakgrunnen for relasjonen skal ha vært Midelfarts investeringer i selskapet Bern Sterns hvor Epstein angivelig arbeidet, men hvorfor det var nødvendig å farte verden rundt i en «Lolita Express» fordi man har plassert noen penger i et selskap må man sikkert være milliardær for å forstå.

Som kjent var også Epstein tungt involvert i både Clinton Foundation og Clinton Global Initiative, og da Bill Clinton besøkte Bondevik i 2003 viser Epsteins flightlogg at det var han som hadde gitt sin mangeårige venn og forretningspartner skyss til Gardermoen. Clinton Foundation har forøvrig også vi norske skattebetalere bidratt med hundrevis av millioner til gjennom årenes løp, generøst donert av både blå og rødgrønne regjeringer.

Norske politikere og våre etteretningsorganers vurderingsevne er åpenbart ikke noe bedre enn kronprinsessens, tatt i betraktning alle skandalene denne stiftelsen og Clintons har vært involvert i. Hvem i all verden mente det var en god idé å gi hundrevis av millioner (muligens mer) av det norske folks felleskasse til mennesker som har beriket seg selv og sine partnere på midler som skulle gått til å hjelpe katastroferammede mennesker på Haiti? Som sørget for å få løslatt den traffickingsiktede Laura Silsby som ble arrestert da hun forsøkte å bortføre 33 haitiske barn? Som pleier nære relasjoner og mottar donasjoner fra et stort antall personer arresterte og dømte for seksuelle overgrep, pedofili, trafficking, svindel og korrupsjon, eksempelvis Anthony Weiner, Ed Buck, Alwaleed bin Talal, Harvey Weinstein, Kevin Spacey, George Nader, Ng Lap Seng, Tony Podesta, Norman Hsu, Joel Davis og Jacob Schwartz for å nevne noen, dette er ikke på noen som helst måte en komplett liste. Som står på Charity Navigators overvåkningsliste over veldedige organisasjoner som ikke møter kravene til innsyn og regnskapsførsel. Som av interne varslere har blitt anklaget for å drive Clinton Foundation som en ren quid pro quo operasjon, der det har vært mulig å kjøpe seg politiske tjenester gjennom å donere til stiftelsen.

Er det virkelig ingen bjeller som ringer noen steder og varsler om at det er noe alvorlig galt her?

Donasjonene har riktignok blitt kraftig redusert siden 2016 da Hillary Clinton tapte presidentvalget, noen logisk forklaring på hvorfor det brått ble mindre viktig å støtte gode formål av den grunn har vi derimot ikke fått. En skulle jo tro at hun dermed ville fått bedre tid til å konsentrere seg om humanitært arbeid, men det er åpenbert ikke sånn det fungerer. Kanskje det er enda en av de tingene man må tilhøre den såkalte eliten for å forstå. Men til tross for at Norge har strupet støtten til stiftelsen deres virker det ikke som det har påvirket den gode relasjonen norske topp-politikere har til Clintonekteparet, som til stadighet stikker innom og hilser på. Senest i mars i år ble Hillary traktert med skreimiddag i Støres private bolig på Ris vest i Oslo og det lot ikke til å være noen sure miner der i allefall.

Rapporten fra det amerikanske Justisdepartementet vedrørende FBI’s etterforskning av Clinton Foundation inneholder et notat fra tidligere ass. direktør for FBIs kontraspionasjeavdeling Randy Coleman, hvor det framgår tydelig at «Hillary Clinton and crimes against children» er oppført som et punkt på listen. Det er derfor nærliggende å tenke at donasjonene til Clinton Foundation har tørket opp på grunnet denne ordren fra det hvite hus om å fryse midlene til personer involvert i grov korrupsjon og alvorlig brudd på menneskerettighetene.

Det forklarer i så tilfelle hvorfor de har satt seg fore å kvitte seg med Trump, koste hva det koste vil.