Å legge seg ut med dypstaten kan få alvorlige konsekvenser, det har blant mange andre WikiLeaks grunnleggeren Julian Assange fått erfare. Etter å ha tilbrakt 7 år i asyl på den Ecuadorianske ambassaden i London sitter han for tiden i Belmarsh fengselet fram til neste rettsmøte i saken om utlevering til USA, den 24 februar neste år. Assange er tiltalt for å ha lekket hemmeligstemplet informasjon om krigene i Irak og Afghanistan, og risikerer opptil hele 175 års fengsel dersom han blir dømt. At reaksjonene ikke lar vente på seg er fullt forståelig.
Assange og WikiLeaks har støtte fra mange millioner mennesker verden over og den støtten ble ikke noe mindre etter at de publiserte Hillary Clintons og hennes kampanjesjef John Podestas e-poster i 2016. Noen vil til og med påstå at Trump ikke hadde vunnet valget om det ikke var for denne eksponeringen av Clinton og det demokratiske partiet, så i MAGA-leiren er Assange ansett som en like stor helt som han er hos motstanderne av dypstaten på venstresida.
Så hvem er egentlig Assanges fiender, og er han i så mye trøbbel som det gis inntrykk av?
La oss oppsummere det vi vet så langt og forsøke å rasjonelt tenke oss fram til hva som egentlig foregår.
Først og fremst ville det være svært ødeleggende for Trumpadministrasjonen med tanke på sjansene for gjenvalg om de skulle finne på å dømme Julian Assange. Det har de alt å tape og ingenting å vinne på ettersom de avsløringene som har kommet kun eksponerer Trumps og Assanges felles fiende; dypstaten. Altså kan vi anta at det ikke er Trump og hans administrasjon som ønsker å stoppe Assange.
Siden tiltalen kommer fra det amerikanske Justisdepartementet kan det da bare bety en av to ting; enten har dypstaten fortsatt kontroll over Justisdepartementet og opererer utenfor Trumps kontroll, eller så utgjør ikke tiltalen ikke noen reell trussel for Assange men kan være et ledd i en større plan for å få ham frigitt. At Justisdepartementet er utenfor Trumps kontroll virker lite sannsynlig tatt i betraktning at dypstaten har desperat forsøkt å kvitte seg med han siden han ble valgt. Når de ikke har lykkes med dette til tross for store anstrengelser må det nødvendigvis bety at de ikke lenger har kontrollen.
Så, hvilke andre indisier har vi for at det er mer til historien om Assange enn vi blir fortalt?
Faktisk en god del.
Det faktum at den republikanske kongressrepresentanten og Trumps støttespiller Dana Rorabacher dro og besøkte Assange på ambassaden i 2017 er en indikasjon på at det er kommunikasjon mellom de to og Trump har også flere ganger tidligere uttrykt sin støtte til WikiLeaks. At han i senere tid koketterer og påstår han ikke vet noe om WikiLeaks og at det ikke er «hans greie» skjønner vi er spill for galleriet når vi vet hvor stor betydning publiseringene av e-postene hadde å si for valgresultatet i 2016.
Assange er også en av de få personene som kan bekrefte at det ikke var Russland som stod bak lekkasjen av e-postene, han har tvert i mot gått ganske langt i å peke på den drepte DNC ansatte Seth Rich som sin kilde.
Det er også nærliggende å tenke at Assange sannsynligvis allerede ville vært død dersom han ikke allerede hadde beskyttelse, vi så hvordan det gikk med en annen trussel mot dypstaten; Jeffrey Epstein, så at Assange fortsatt er i live kan tyde på at han er beskyttet. #FreeAssange er en populær hashtag som brukes av mange, men de færreste har nok reflektert over konsekvensene dersom han faktisk hadde blitt sluppet ut av fengsel, uten beskyttelse ville det antakelig ikke tatt lang tid før han hadde blitt tatt av dage.
I tillegg til mangel på motiv for å kvitte seg med Assange og at det er påviselig kontakt og gjensidig nytte i forholdet mellom Trump og Assange er det rett og slett for mange puslespillbiter i denne saken som etter mitt syn ikke gir mening eller passer sammen.
For eksempel at det er forventet at vi skal tro at en av verdens mest teknologisk avanserte personer ikke var i stand til å ta seg inn på trådløst internett midt i tjukkeste London for å få sendt en tweet da internettilgangen på ambassaden ble stengt. Det høres usannsynlig ut i mine ører. Et annet eksempel er at vi stadig får høre hvor elendig helsetilstanden hans er og han er døden nær til tross for at han ser frisk og fin ut på alle tilgjengelige bilder, og da han ble arrestert blunket han og ga en tommel opp for å signalisere at han er ok. Mediene rapporterer også om at han framstår skjør og forvirret og ute av stand til å gjøre rede for seg og hvem han er, men på samme tidspunkt har han også gitt en forklaring for retten om at han kjemper mot en sterk supermakt med ubegrensede ressurser i følge rettdokumentene, hvilket jo stemmer, så hvor forvirret er han egentlig? Video av Assange fra Belmarsh fengselet gir heller ingen indikasjoner på at det står så dårlig til med han som det påstås.
Hvis det er virkelig er slik at Assange ikke skal utleveres til USA for å bli dømt for hacking men tvert i mot vitne om hvem som lekket e-postene til WikiLeaks (og sikkert mye annet) er det ikke vanskelig å forestille seg hvem som har noe å vinne på at Assange fremstilles som mentalt ustabil og lite troverdig.
Photo by marcoverch 