Urovekkende gjeldstall fra Norge

Snittgjeld på 250 % av disponibel inntekt.

Finansminister Siv Jensen hevder stadig at det går bra i norsk økonomi, vi skal se litt nærmere på denne påstanden. Etter finanskrisen satte Norges bank ned styringsrenten til historisk lav nivå .https://www.norges-bank.no/tema/pengepolitikk/Styringsrenten/Styringsrenten-Oversikt-over-rentemoter-og-endringer-i-styringsrenten-/, der har den ligget siden da. Etter finanskrisen har pengemengden i vårt internasjonale pengesystem blitt økt betydelig ved hjelp av pengetrykking https://money.cnn.com/2016/09/08/news/economy/central-banks-printed-nine-trillion/index.htmlog https://www.dbresearch.com/servlet/reweb2.ReWEB?rwsite=RPS_EN-PROD&rwobj=ReDisplay.Start.class&document=PROD0000000000476994. Når man øker pengemengden, øker også inflasjonen og dermed prisene. Den økte pengemengden ble absorbert av blant annet finanssektoren og aksjemarkedet som nå viser tegn til en boble. https://www.forbes.com/sites/jessecolombo/2018/09/05/disaster-is-inevitable-when-americas-stock-market-bubble-bursts/#45212aa1b82c. For Norges del har tilgang på billig kreditt fått en del faretruende konsekvenser. I Følge SSB  nærmer nordmenns gjeldsgrad seg 250 % av disponibel inntekt https://www.ssb.no/inntekt-og-forbruk/artikler-og-publikasjoner/gjelden-til-norske-familier-vokser-mindre-enn-for. Nordmenn har lånt penger ukristisk og velvillig i håp på evig boligprisvekst basert på gjeld. Mulighetene for dette er nå stoppet gjennom boliglånsforskrift hvor gjeld utover 5 ganger inntekt ikke skal innvilges https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-om-krav-til-nye-utlan-med-pant-i-bolig-boliglansforskriften/id2604846/. Vi kan dermed ikke lenger basere oss på en evig boligprisvekst basert på gjeld. Vi kan også anta at en god del av verdiskapningen i Norge kommer fra lånte penger hvor husholdningene har brukt verdistigningen til å låne opp penger til forbruk. Forbrukslån er også tatt opp til forbruk som har bidratt til økt verdiskapning. Jeg stiller spørsmål direkte til Finansministeren og lurer på om verdiskapning basert på gjeld er bærekraftig på lang sikt?

 

Råtne lån i Norge

Det har bygget seg opp en forbrukslånsboble som kan minne noe om subprimekrisen i USA i 2008. I følge finansiell utsynhttps://www.finanstilsynet.no/nyhetsarkiv/pressemeldinger/2019/finansielt-utsyn—juni-2019/ fremlagt den 04.06.2019 har 477 000 forbrukslån gått til inkasso. Samlet hovedstol er på 21 milliarder og det totale markedet for forbrukslån utgjør 117 milliarder NOK. Misligholdsgraden er 17,9 %. Inkassotall  https://www.finanstilsynet.no/analyser-og-statistikk/statistikk-for-inkasso/viser at 9,98 millioner saker ble mottatt til behandling hos inkassoselskap i 2018. Tall fra SSB viser at husholdningenes totale gjeld har passert 3500 milliarder nok https://www.ssb.no/statbank/table/06718/tableViewLayout1/. Folketallet i Norge er ca. 5,2 millioner hvorav 1 million personer er under 18 år  https://www.ssb.no/befolkning/faktaside/befolkningen. Disse kan ikke stifte gjeld, eller stå ansvarlig for inkassosaker. Vi står igjen med en voksen befolkning på ca 4,2 millioner mennesker. Disse deler på 3500 milliarder i gjeld og 10 millioner inkassosaker. 477 000 av disse sakene er knyttet opp mot forbrukslån. Tallene er indikator på at nordmenn sliter med regningene sine, og at en stor finansiell ubalanse har fått bygge seg opp de siste årene. Husholdningene har ikke mye å gå på i forhold til renteøkninger og eventuell stor økning i bomutgifter for å nevne noe.

 

Antall personer utenfor arbeidslivet og ansatt i offentlig sektor

Vi kan også se på litt andre tall. Antall uføre vokser og 1,56 millioner mennesker mottar sin hovedinntekt fra NAV i 2019 https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Statistikk/AAP+nedsatt+arbeidsevne+og+uforetrygd+-+statistikk. Dette tallet inkluderer alle stønader og pensjoner som NAV forfalter. Offentlig sektor sysselsetter nå 849 629 personer https://www.kommuneprofilen.no/Profil/Sysselsetting/DinRegion/syss_sektor_region.aspx. Verdier må skapes før de kan deles. Er det bærekraftig når 37 % av den voksne befolkningen står utenfor arbeidslivet og 20 % jobber i offentlig sektor? Statsbudsjettet går allerede 255 milliarder i minus hadde ikke det vært for petroleumsinntektene https://www.statsbudsjettet.no/Statsbudsjettet-2018/Satsinger/?pid=83811. Vi kan også legge til at antall uføre i Finland var 138 900 personer i 2018 https://findikaattori.fi/sv/76. Antall uføre i Norge er 343 000. Jeg er ikke en person som er redd for å stille ubehagelige spørsmål, er vi virkelig så mye sykere enn finnene? Vi behøver forskning på dette.  

 

Rask utvikling

Verden er i utvikling, det letes hektisk etter alternativer til oljen. Bilindustrien investerer milliarder i elbiler. Tyske Daimler legger 100 milliarder svenske kroner på bordet, Volkswagen investerer 300 milliarder og Audi AG 140 milliarder https://media.daimler.com/marsMediaSite/searchresult/searchresult.xhtml?searchString=electric+cars&searchId=0&searchType=detailed&resultInfoTypeId=40626&borders=true&thumbScaleIndex=0&rowCountsIndex=5#toRelation, https://www.volkswagen-newsroom.com/en/press-releases/volkswagen-plans-22-million-electric-vehicles-in-ten-years-4750 og https://www.electrive.com/. Vi behøver ikke engang å nevne Tesla og Nissan. Poenget er at utviklingen går fort. Det er overhodet ikke sikkert at etterspørsel etter norsk olje vil vare. De fleste husker hvordan mobilene var på 90 tallet. Kanskje elbilen er der hvor mobilen var for bare 19 år siden. Se på mobilen i dag, hvis samme utvikling gjelder på elbil fronten vil olje etterspørselen falle. Hva gjør vi med budsjettunderskuddet da? Jeg tror valget er å starte en omstillingsprossess nå eller stå foran massive ubehagelige kutt på sikt.

 

Gjeld mot disponibel inntekt

Finnene har en husholdningsgjeld på 127 % av disponibel inntekt, svenskene har 186 %. https://tilastokeskus.fi/til/rtp/2018/04/rtp_2018_04_2019-03-28_kuv_003_sv.html og  https://www.ekonomifakta.se/fakta/ekonomi/hushallens-ekonomi/hushallens-skulder/. Den finske sentralbankenhttps://www.bofbulletin.fi/en/2019/2/capping-debt-to-income-ratios-complementary-to-housing-loan-cap/ etterspør kraftige tiltak mot befolkningens økte forgjeldelse og snakker om at 127 % gjeld av disponibel inntekt ikke er bærekraftig. ( Suomen pankki, 2019). I mens heter det fra regjeringen at norsk økonomi går strålende, samt at Norge er untaket. Nordmenns gjeldsopptak vil begrenses kraftig gjennom boliglånsforskriften og forskriften om forbrukslån. Det er da grunn til å anta at nordmenn får mindre penger å bruke som igjen vil føre til lavere verdiskapning og bnp, effektene av disse forskriftene vil bli synlige innen kort tid. Spørsmålet blir da hvordan vi skal finansiere en stadig større befolkning utenfor arbeidslivet, eldrebølgen og offentlig sektor?

 

Konklusjoner

Norge er ikke unntatt de økonomiske reglene og det heter å sette tæring før næring. Dagens pengebruk i offentlig sektor er ikke bærekraftig, husholdninges gjeldsopptak har ikke vært bærekraftig på lang tid. Alle politiske partier må samle seg om å løse denne felles utfordringen før det er for sent. Vi er allerede blitt vant med å bruke for mye penger i forhold til inntektene. Jeg inviterer herved finansministeren til å svare meg på mitt innlegg. 

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Messenger icon
Send message via your Messenger App