Den norske statens sparepotensial på 628 milliarder

Jeg har ett fint ordtak, følg pengene så kommer sannheten frem. Politikerne i Oslo og Bergen har for lengst innsett at de har en utømmelig kilde til finansiering av diverse prosjekter igjennom bompenger. Dette kan medføre at prosjekter er lettere å finansiere enn hvis kommunene hadde måttet forholde seg til kun skatteinntektene i kommunen. Problemet er at kostnaden for en sykkelvei veltes på tilfeldige personer som passerer Oslo. Det kan være en bonde fra Hedmark eller en advokat fra Gjøvik som aldri kommer til å bruke denne aktuelle sykkelveien. Bompenger er også blitt brukt som ett miljøargument. Til dette vil jeg hevde at biler kan holdes utenfor sentrum ved blant annet skilting, dette alternativet fratar i midlertidig kommunen/staten inntekter i form av bompenger.

 

Samferdselsbudsjettene Finland vs Norge

Jeg liker å sammenlikne Norge med andre land og vi skal igjen se på forskjellene i offentlig pengebruk mellom Finland og Norge. Det finske samferdselsdepartementet fikk en budsjett på 2,9 milliarder Euro i 2019, hvorav 1,6 milliarder euro fordeles til veinettet og jernbanen. Dette er ca 29 milliarder nok hvorav ca 16 milliarder skal brukes fordelt på vei og jernbane. https://www.lvm.fi/-/liikenne-ja-viestintaministerion-budjettiehdotus-2-9-mrd.-euroa-981265. I Norge er jernbanen splittet i en skog av underselskaper og Vegvesenet og Kystverket er egne etater. I Finland er alle disse organisert i en etat kalt Väylä. Selskapet har 400 ansatte. Sett i forhold til Norge gir denne formen for organisering en milliardbesparelse. Det norske samferdselsbudsjettet er ca. 77 milliarder kr og det kreves inn 11 milliarder kr i bompenger pr år. https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/prop.-1-s-20182019/id2613638/sec1. Norge bruker altså 48 milliarder kr mer til samferdsel enn Finland, tar bompenger og kan ikke vise til bedre infrastruktur enn våre naboer i øst. Finske veier finansieres også delvis av lån fra Eu systemet. Den finske statsgjelden på på 1070 milliarder nok https://www.statsskuld.fi/. Norge har også statsgjeld. Denne er på ca 648 milliarder nok https://www.norges-bank.no/tema/Statsgjeld/statistikk/.

 

40 000-200 000 kr pr meter

Jeg har også fått høre uttalelser om at bygge kostnadene for veier er mye høye i Norge enn i andre land. Jeg tok derfor en telefon til finske Väylä https://vayla.fi/ som opplyste meg at snittkostnaden for veibygging i Finland er mellom 40 000-200 000 kr pr meter avhengig av grunnforhold. Ved sjekk hos Statens vegvesen fremkommer det at kostnadene er ganske like i Finland som i Norge https://www.vegvesen.no/om+statens+vegvesen/presse/nyheter/nasjonalt/s%C3%A5-mye-koster-det-%C3%A5-bygge-en-meter-vei. Sett i forhold til lønnsnivået i Finland er kostnadene kanskje til og med høyere enn i Norge. Likevel, ingen bompenger.

 

Vanvittig pengebruk i Norge

Norge har ca. 814 000 ansatte i offentlig sektor https://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys/aar/2016-05-27, Finland har litt over 600 000 ansatte i offentlig sektor. https://www.stat.fi/tup/suoluk/suoluk_tyoelama_en.html. Forskjellen er altså 214 000 mindre ansatte i offentlig sektor. Leker vi oss litt med tall kan vi legge til grunn en snittlønn på ca 400 000 og gange dette med 1,4 for å få med alle kostnader i forbindelse med ansettelse. Ved å effektivisere offentlig sektor til finsk størrelse kunne vi ha spart inn 119 milliarder kroner årlig( 400 000*214 000*1,4).

 

Vi kan også se på noen andre tall. NAV har ett budsjett på 480 milliarder som tilsvarer nesten hele det finske statsbudsjettet. Kela(finske NAV) har en budsjett på 15,5 milliarder euro eller ca 155 milliarder Nok. Forskjellen er på utrolige 325 milliarder nok pr år. https://helda.helsinki.fi/bitstream/handle/10138/270222/Kelan_tilastollinen_vuosikirja_2017.pdf?sequence=21 og file:///C:/Users/Møterom/Downloads/NAV%20i%20Tall%20og%20Fakta%202017.pdf. Av Kelas årsrapport fremkommer det at det ble betalt ut 40 milliarder nok i sykepenger i Finland. Vi kan altså ikke hevde at Finland har dårligere velferdsløsninger enn Norge da utbetalte sykepenger er på samme nivå som Norge.

 

Vi kan også se til det finske utdanningssystemet som ligger helt på topp i alle undersøkelser. Jeg legger også til at finske barnehager og skoler har hatt gratis varm mat så lenge jeg kan huske. Hvor mye bruker egentlig Finland på verdens beste skolesystem? 100 milliarder? 200 Milliarder? Svaret er 64 milliarder kroner https://minedu.fi/sv/ekonomi-och-verksamhet. I statsbudsjettet fremkommer det at Norge bruker ca 200 milliarder på høyere utdanning årlig. Jeg undres over hvordan finnene klarer å få til bedre skole når det årlige budsjettet er 136 milliardermindre.

 

Vi trenger løsninger for fremtiden

Jeg hevder ikke å ha rett, eller at mine løsninger ville ha vært fornuftige. Det er likevel helt legitimt å sammenlikne oss med våre naboland. Ved hypotetiske grep kunne Norge spart inn 628 milliarder nok årlig ved å redusere offentlig pengebruk til finsk nivå. Det er ingen forskjell i levestandard eller velferdstjenester i Finland sammenliknet med Norge. Vi kan ikke fortsette denne ufornuftige pengebruken og må satse på innovasjon i form av nye næringer i privat sektor. Norge kan ikke fortsette å leve av ett forvokst offentlig sektor og en befolkning hvor 1/5 er avhengig av det offentlige. Dette er ikke bærekraftig på lang sikt. Det pekes også stadig på oljefondet. Vi må huske på at dette er ikke en bankkonto med 9000 milliarder innestående, men investeringer i aksjer, eiendom, statsobligasjoner osv. Ved en økonomisk krise kan verdien reduseres vesentlig. Det er også slik at Norges fremtidige pensjonsforpliktelser tilsvarer verdien på oljefondet. Vi har derfor ikke handlingsrommet for mange tror vi har. Sett i lys av den enkle tall leken jeg presenterer her, hevder jeg at bompenger er helt unødvendig og fremstår som en sovepute for politikere som ikke tenker lengre enn neste valg. Skjerp dere og begynn å tenke på landets innbyggere og fremtid.

 

 

 

2 kommentarer om “Den norske statens sparepotensial på 628 milliarder”

  1. Du glemmer at Finland har en skatteinntekt på ca. 15 mrd. kroner mer en Norge på samme antall ansatte.
    Tror du trenger å sette deg inn i skatte og avgiftssystemet til Finland før du legger ut «fakta».

    Svar
    • Hvilke store endringer gir dette? Poenget er størrelse på det norske statsbudsjettet kontra det finske … høyere skatteinntekt i Finland på samme antall ansatte skulle vel tvert i mot gjøre forskjellen enda verre?

      Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.