Påskeharer og kyllinger, Kvikk Lunsj, hyttetur og appelsiner. Hvite vidder og strålende sol. Velkommen til Påsken 2019!
Feirer vi lenger den virkelige Påsken? Er «påske» blitt et alibi for ekstra fridager? Ingenting annet?
Liv, død og oppstandelse. Naturens kretsløp, livets gjenkomst.
Man behøver vel ikke å tro på Gud for se påsketidens fundament? Det er vel bare å se på livet som våkner i naturen rundt oss?
Likevel, merk deg disse ordene, liv, død og oppstandelse når du sitter der i solveggen med påskekyllinger, påskeegg og en god krim. Når du går dine siste skiturer denne sesongen, og kjenner at livet er godt å leve.
Livet er for de fleste godt å leve da, og det skal man være takknemlig for. Man har lov til å kjenne på det. Påsken er det gode liv, for de fleste av oss … så lenge det varer.
For intet varer vel evig?
Er jeg slem om jeg likevel spør om det virkelig er takknemlighet vi føler, eller er det gode påskelivet noe vi tar for gitt?
Er påsken noe som gir livet noen dypere og varig mening, eller er det bare en fridagerstradisjon som gjentar seg hvert år?
Om det bare er en tradisjon, hva er galt med det? Må alt ha en dypere mening? Kan vi ikke bare ha det gøy og godt, uten noen dyp analyse?
Tradisjoner er noe av det beste vi har. La det være klart.
Men hva med livets stormer, kanskje orkaner? Hvilken verdi har tradisjonene når livets barometer står på full storm?
Er det tradisjoner, hvite vidder og kriminalromaner som kan hjelpe oss da? Ved sykdom, økonomiske problemer, sorg og død? Medisinen er hvite vidder, Kvikk Lunsj, appelsiner og en hytte på fjellet?
Hvor vil jeg så hen med alt dette alvoret?
Kan vi ikke bare glede oss over tradisjonen og dagene som i praksis avslutter den kalde vinteren og starter hver vårsesong for oss? Bare glede oss over at solen igjen begynner å varme, og sommerferien «snart» står for døren? Hvorfor må jeg absolutt rote til dette med påsken? Lage så mye alvor av det som bare er godt?
Det er jo bare påske!
Mon det? Er det så enkelt? Er kanskje påsken noe mer? Noe vi ikke tenker på? Noe vi har mistet …. på veien til hytta, med Kvikk Lunsj, annen påskesnadder og de hvite viddene?
Det er min påstand at både den kristne Bibelen og naturens eget kretsløp viser at påsken er tiden når både naturen og døren til det virkelige livet åpnes.
Det er min påstand at påsken, uansett hva vi tror er hva som virkelig gjør oss til hele mennesker! Til det som Gud har ment for oss alle å være!
Påsken er tiden for Oppstandelsen, for nytt liv! Både åndelig sett og i naturen.
Påsken er også naturens Skaper, Jesus Kristus og derfor Livet selv sin seier over døden.
Han beseiret døden da det kjæreste Han hadde, mennesket slo Ham til det ugjenkjennelige med en pisk med skarpe metallbiter. For deretter å spikre Ham til et kors.
Han døde, mens kroppen ble holdt oppe av hans egen vekt mot tykke jernagler gjennom hans knuste føtter og armer. Kan vi forestille oss smerten?
Han døde etter å ha blitt budt edikk å drikke, mens Han hang der, i drepende varme. Ulidelig tørst. Vi ga ham edikk!
Skaperens Sønn døde fordi det viktigste av Hans Skaperverk drepte Ham, på en hinsides grusom måte. Han døde fordi Han ville redde oss, fra oss selv!
Hans meningsløse dom og henrettelse viser vel mer enn noe hvor viktig og riktig akkurat det var og er?
Når vi ser på verden, på historien, også inni vårt eget hjerte. Har menneskeheten fortjent noe annet enn hva vi ga Ham?
Han tok det på seg!
Han døde den grusomste død for å gi alle som vil følge Ham et Himmelpass. Han åpnet en dør til det evige livet sammen med vår egen Skaper.
Han døde og Han gjenoppsto fordi Hans Far Skaperen elsker oss. Fordi vi er skapt ved Hans Ord.
Et Ord som aldri kan lyve. Fordi hele universets eksistens er bygget på Hans Ord.
Et Ord som ble brutt i Edens Hage!
Et Ord som måtte gjenopprettes, så alt som var Skapt fortsatt kunne eksistere.
Gud Sønn kom til jord og ble et perfekte mennesket Gud hadde skapt i Edens Hage. Mennesket som Gud kunne ha direkte kontakt med.
Men vi ville ikke ha Ham.
Vi, menneskeheten drepte Ham.
Men Han gjenoppsto tre dager etter sin grusomme død.
Da var det fullbrakt. Døden, resultatet fra menneskets fall i Edens Hage var beseiret. Guds elskede Skapning kunne igjen få direkte kontakt med sin Skaper.
Han og bare Han er Veien, Sannheten og Livet!
Han er ingen religion. Han er ikke et maktsystem.
Han er Livets begynnelse, Kjærlighetens virkelige Skaper og Evighetens opphavsmann.
Han, bare Han er Påsken!
God Påske!