Jeg har undret meg over strømpriser, dyre karbonkvoter og i tankene koblet dette med den makten oljekoryfeene har hatt i vår verden. Har høye strømpriser og karbonvoter blitt en måte å beholde den voldsomme oljemakten på, i en verden som snart blir tom for olje? I en verden der petrodollar synger på siste verset?
Denne korte kommentaren er en ren spekulasjon. Jeg stiller spørsmål, basert på tanker som har kommet fra åpen info. Men det har vært vanskelig å ikke få ubehagelige tanker når vi ser stadig større eksport av ren og billig kraft fra Norge, samtidig som vi får skitten og dyr kraft i retur. Ren kraft er uten karbonavgift. Den skitne belastes med slik avgift. Hvorfor må vannkraftens Norge da «druknes» i skitten kullkraft fra Europa?
Dette er selvfølgelig en ekstrem forenkling av virkeligheten, som definitivt ikke alene kan brukes som argument for min hypotese i denne kommentaren. Like fullt er det utfordende å se hva om skjer uten å få følgende spørsmål:
- Hva skjedde med tanken om at norsk industri skulle få billig og ren energi som en konkurransefordel? Noe som var og er viktig fordi lønnskostnadene i Norge er høye i forhold til svært mange av norsk industris konkurrenter.
-
Hvorfor tar dette med prisdrivende karbonkvoter og høyere kraftpriser av mer eller mindre på samme tid som vi ser slutten på den såkalte petrodollaren? Petrodollar og olje har vært en ren pengemotor for Wall Street. Ser vi «fixen» komme nå? Oljemakten fortsetter uten petrodollar, men nå basert på overpriset ren energi?
-
At verden har alvorlige miljøproblemer og at vi må tilbake til en balanse mellom naturen og oss er etter min oppfatning udiskutabelt. Men vil en pengegalopp noen gang kunne føre oss dit? Kan penger føre til noe annet enn stadig mer makt til dem som har mer enn nok av dem fra før? Spesielt i en verden drevet av finansøkonomi og dertil hørende finanskrumspring for å bevare den samme makten og privilegiene.
Selvfølgelig vet jeg at prisutviklingen på strøm har mer kompliserte årsaker en dette alene. Jeg vet også at man ikke uten videre kan se noen link mellom oljekoryfeer og strømleverandører. Men i en verden av krysseierskap og lite oversiktlige markeder er vel det meste mulig? Virkelig pengemakt er vel så å si aldri heller synlig, nettopp av grunner som dette?
Et sveitsisk forskerteam fant for øvrig i 2011 ut at det kun er 147 som i realiteten eier verden, økonomisk. Dette ganske så skremmende faktum er et av mine fundamenter for nettopp det viktigste spørsmålet jeg her stiller. Bytter oljemakten ut olje med annen energi som fundament for å kunne fortsette sin makt, i en tid der petrodollaren trekker sine siste sukk? Er dette det unevnlige grunnlaget for Det Grønne Skiftet også? Grunnlaget for strømpriser som i hvert fall på vintertid, når vi behøver strømmen mest, går amok? Handler klimakampen kun om penger og makt, intet annet?