Nå vil EU ta styringsretten fra norske kommuner

I 2007 ble EUs Tjenestedirektiv, også kjent som «Bolkestein-direktivet» nedjustert. Nå vil EU Kommisjonen ha det tilbake. Denne gang så inngripende av selv kommunal styring vil fratas oss nordmenn.

Bolkestein-direktivet inneholdt krav om opprinnelseslandsprinsippet, et prinsipp som vekket stort motstand den gangen. Opprinnelseslandsprinsippet innebar at en tjenestetilbyder skulle følge regelverket i sitt hjemland – og ikke der tjenesten skulle utføres. Dette prinsippet ville bane vei for legalisering og økt sosial dumping. Takket være stort engasjement og bred mobilisering blant motstandersiden, ble dette prinsippet tatt ut fra direktivet den gangen.

EU-kommisjonen vil ta tilbake makten

EU- kommisjonen har foreslått å styrke Tjenestedirektivet. Denne gangen på en ny og svært inngripende måte. Kort sagt vil kommisjonen gjerne ha retten til å godkjenne eller å avise forslag om nye lover så vel som alle forslag til beslutninger som berører alle områder som dekkes av Tjenestedirektivet.

Områdene som blir dekket av direktivet er ikke akkurat få. Direktivet omfatter f.eks. byplanlegging, boligpolitikk, energi, vannforsyning, og avfalshåndtering. Ansvaret for disse tjenestene er per i dag for det meste hos kommuner, men også fylker. Dette betyr at direktivet vil slå beina under kommune-Norge, og frata folk retten til lokal styring.

Det mest alvorlige med Tjenestedirektivet

EUs medlemsland, og EØS land har helt siden 2006 vært pålagt å informere kommisjonen om beslutninger som kan berøre de områder som dekkes av Tjenestedirektivet. Dagens lovverk krever at dette skal skje først etter at beslutninger er tatt og har tredd i kraft. Dersom kommisjonen finner frem til at de nye beslutningene bryter med kravene som stilles i direktivet, kan kommisjonen innlede dialog med gjeldende medlemsland. Da skal partnerne finne frem en løsning.

Denne praksisen har ikke falt så godt i smak hos de store multinasjonale lobbyorganisasjonene. De mener at prosessen tar for lang tid og er inneffektiv.
Derfor har kommisjonen, på oppfordring fra multinasjonale lobbyorganisasjoner kommet med et nytt forslag om endring av nåværende praksis.

Forslaget vil styrke kommisjonens ovenfra og ned styringsmakt i betydelig grad.

I henhold til det nye forslaget skal myndighetene – kommunale, regionale, folkevalgte representanter på Stortinget, og regjeringen – informere Kommisjonen om alternative forslag minst tre måneder før de blir lagt til behandling. Det gir Kommisjonen en lovlig mulighet til på forhånd å gå igjennom teksten. Skulle Kommisjonen finne noe den mener strider mot direktivet, vil kommisjonen utstede en «advarsel» med pålegg om endring og korrigering av teksten innen den tiden nasjonale myndigheter skal drøfte eller ta stilling til forslaget.

I praksis betyr dette at EU-kommisjonen skal godkjenne alle forslag som berører offentlige tjenester, det har seg lokale, regionale eller nasjonale tjenestevirksomhet.

I henhold til artikkel 7 i direktivet, om det skulle vise seg at nasjonale myndigheter har vedtatt det opprinnelige forslaget, kan kommisjonen kreve og pålegge medlemsland å annullere beslutningen.

Utdanning, revisjon, juridiske tjenester, rådgivende virksomhet, arkitektur, vannforsyning, avfallshåndtering, reklame, post, strømforsyning, gassforsyning, og detaljhandel er alle blant de tjenester som omfattes av dette direktivet. Tatt i betraktning at Tjenestedirektivet omfatter nesten alle offentlige tjenester, er det ingen tvil om at det underminerer det lokale demokratiet i alle medlemsland, så vel som i EØS land og derfor Norge.

Sammensatt av tre lister

Det oppdaterte Tjenestedirektivet er sammensatt av tre lister.

Den første listen begrenser myndighetens muligheter for å innføre godkjenningsprosedyrer for selskaper som leverer offentlige tjenester. Dette omfatter også krav om sikkerhets- og forsikringsordninger, eller finansielle garantier (med enkelte unntak).

Den andre listen forbyr – i prinsippet – krav som krever at firmaer må ha et minimum antall ansatte. Listen forby også priskontroll, eller krav som regulerer virksomheten til et selskap i henhold til lokale behov. I tillegg forbyr den krav om at et firma skal ha en bestemt juridisk form.

Om en medlemsstat vedtar regler som bryter de restriksjonene nevnt ovenfor, må de underrette Kommisjonen. Kommisjonen kan da be nasjonale myndigheter å kansellere forslaget. Dette kan skje dersom Kommisjonen mener at de kravene som nasjonale myndigheter stiller er for restriktiv, og derfor er i strid med direktivet.

Det er den tredje listen som skapte stort motstand da Bolkestein-direktivet ble vedtatt i 2006.
Denne listen, artikkel 16 i direktivet, er den mest vidtrekkende av alle. Ifølge denne artikkelen må tjenesteleverandører være fri til å levere tjenester. Det er ikke tillatt å pålegge leverandørene begrensninger av noe slag, med mindre kravene er forholdsmessige og «nødvendige». Det var denne listen som jeg refererte til innledningsvis som opprinnelseslandsprinsippet.

Det som blant annet gjør denne listen spesielt streng og restriktiv er at den forbyr offentlige myndigheter å stille krav som kan begrense tjenesteleverandørene. Eventuelle krav kan kun rettferdiggjøres hvis det gjelder offentlig orden, offentlig sikkerhet, folkehelse eller miljøhensyn. Dermed utelukker denne listen mange andre viktige hensyn som kan oppmuntre til markedsreguleringer. For eksempel hensyn til tilgang til rimelige boliger, sosialpolitikk, kultur, og bybeskyttelse.

Hvordan stoppe dette direktivet?

Det er helt avgjørende at nordmenn allerede i dag mobiliserer motstand på lokalt nivå, og gjør det tydelig for lokale politikere at de ikke vil få deres stemmer i 2019 valget om de ikke legger synlig press på nasjonale politikere. Lokale politikere må gjøre det tydelig ovenfor nasjonale politikere at dette direktivet ikke har støtte blant velgerne. Stortingsrepresentanter bør få vite at en stemme for dette direktivet vil koste dem alle potensielle stemmer under 2019 lokalvalget.

Kilde:
https://corporateeurope.org/power-lobbies/2018/11/bolkestein-returns-eu-commission-power-grab-over-services

6 kommentarer om “Nå vil EU ta styringsretten fra norske kommuner”

  1. EU med den fordrukne Junker i spissen skremmer meg mere og mere
    Den andre som er som ei vandrende bombe er Donald Franciszek Tusk fra Polen , hatet i sitt hjemland og full i gale ideer som rammer oss alle når forslagene settes ut i livet
    Vi må bare se å få avsluttet alt som har med EU og EØS avtaler å gjøre
    De knuser oss, de pisser på oss, de ødelegger oss

    Svar
  2. Hvem er ansvarlige for at Norge følger alle EU-direktiver ? Den såkalte «landsmoderen» og Jonas Gard Støre. Et par måneder før folkeavstemningen om EU, skrev hun under på at Norge skulle bliEU-medlem ! Folket sa «nei» og dermed ble vi omgjort til EØS-medlem med plikt til å følge det EU bestemmer. Er det ikke en skrivefeil i «landsmoderen»? Mangler det ikke en «R» ?

    Svar
  3. eu er avdøde Hitlers visjon om å legge hele auropa under sæ når dem tapte krigen sa dem vi kommer tilbake men da tar vi auropa med et pennestrøk å så har sjedd å idiotan har latt seg lure

    Svar
  4. Her er årsaken til kommune og fylkes sammenslåing, skal ha store enheter for at private selskap skal ha store enheter å drifte. Annbud på tjenester blir i omsorgstjenester blir mere fristene å gi anbud på. Dette er slik vi fort kan miste kontrollen med hvem som driver tjenester i vårt land.

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Messenger icon
Send message via your Messenger App