USA har blitt nettoeksportør av olje

USA har for første gang på mer enn 75 år blitt nettoeksportør av olje, og med det har vi kanskje en del av forklaringen på mange av de tilsynelatende motstridende signalene som kommer fra Washington? Men hva vil dette bety for Norge?

På den ene siden skal Trump renske grundig opp i «det korrupte føydalistmiljøet» i landets hovedstad m.m. Samtidig har USA kommet i en situasjon hvor de ikke lenger er avhengige av andre lands olje. Trump kan derfor rydde opp i eget lands økonomi ved at de faktisk har blitt nettoeksportør, men da må oljeprisene holde et visst nivå.

Den amerikanske oljen er ikke billig å utvinne, men det er mer enn nok av den. Derfor blir det er et stort spill for å holde prisene oppe, men ikke så høyt at Iran og andre oljeproduserende land som er i konflikt med Trumps USA kan få mindre effekt av sanksjoner osv. Rett og slett fordi de tjener så mye på oljen at sanksjonene betyr mindre.

At oljeprisen fortsatt vil svinge ganske mye en tid fremover må vi anta. Den blir vel et speilbilde av den politiske utviklingen globalt, og ikke minst hva som vil skje med «petrodollaren» fremover. Den vakler fordi flere store land har sluttet å handle i USD. Men samtidig mer enn ryktes det at USD snart blir gullbacket, på linje russiske rubler, kinesiske yuan og kanskje andre. Et nytt finansielt realverdisystem skal være på vei.

Det som synes både åpenbart og sikkert er at et USA som ikke lenger har behov for Midt-Østens olje, og at allerede mens dette skrives endres spillereglene i dramatisk grad i internasjonal politikk. Hvor lenge har ikke kampen om oljen preget Midt-Østen? Nå flytter kampen seg til hvem som skal styre markedet i stedet. Da vil de store oljeforbrukende nasjonene bli ny «slagmark», og Europa er utvilsomt en. Supermaktene, med unntak av Kina har nå egen olje, som kan brukes i det utenrikspolitiske spillet.

Hvem skal for eksempel forsyne Europa med energi? Russland eller USA, sammen med Norge? Hvilken rolle får Storbritannia, etter Brexit?

Nord Stream 2 og situasjonen i Ukraina er en del av dette spillet, med Europas energibehov som katalysator. Mye tyder på at fremdriften på Nord Stream 2 linjen fra Russland kan føre til vanskelige politiske situasjoner. Den vil kunne gi Russland vesentlig større makt over energitilførselen til Europa enn Washington setter pris på. Gasslinjen skal gå fra Russland, via det Baltiske Hav og til Tyskland. I praksis gir dette full kontroll for energikrevende tysk industri, mens Ukraina mister deler av energiveien de til nå har tjent godt på mellom Russland og Europa, De spilles med andre ord ut av dette, og starten kan ha vært den såkalte revolusjonen i Ukrania i 2014. Der hadde amerikanerne i følge daværende utenriksminister for Europa Victoria Nuland en sentral hånd med, for å fremme «systemendring».

Personlig undrer det meg at det ikke har vært mye mer debatt om denne, tross all debatten som faktisk har vært. For konsekvensene kan bli store. Spesielt med et USA som har blitt nettoleverandør av energi, og et Tyskland som stiller seg sammen med Russland. Dette gir kanskje større klarhet i det tydelig anspente forholdet mellom Angela Merkel og Donald Trump?

Avslutningvis blir vel det store spørsmålet hvordan Norge skal stille seg i dette spillet? Hvordan kan vi få mest mulig ut av våre energiressurser, samtidig som vi holder på våre utenrikspolitiske allianser? Samtidig som vi må ha et ordnet forhold til vår store nabo i øst?

Er det store fokuset på frakt av norsk vannkraft til Europa,. samtidig som vi får kullkraft tilbake det beste grepet? Eller burde vi levert mest mulig gass til Europa, slik at de kan produsere sin egen strøm? Det sies at vi må ha kraftlinjene ned dit slik at vi kan sikre strømleveranser i eventuelle krisetider hos oss også. Men kanskje hadde alternative energikilder i vårt eget land væt en bedre løsning?

Selv om det er svært kontroversielt hadde kanskje Thorium kraftverk vært verd på se på? De sies også å avgi hydrogen for en svært billig penge. Noe som raskt kan føre til virkelig utslippsfrie biler i Norge. For sannheten i dag er jo at at hele 64% av strømmen i Norge er basert på fossil produksjon. Dette til tross for at 98% av all strømproduksjon i Norge er ren kraft. Men denne eksporteres, og så få vi i stor grad fossil kraft tilbake. Hva er vitsen med elbil da?

Jeg har ikke noen gode svar på hva Norge bør gjøre i den energisituasjonen som nå utvikler seg, men det burde definitivt vært en heftig samfunnsdebatt om det. For verden endrer seg så fort nå at gamle løsninger må fornyes, og det helst «i går».

Kilde: US Is Net Oil Exporter For First Time in 75 Years – Bloomberg

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.

Messenger icon
Send message via your Messenger App