Hvilket parti kan en som vil bevare et demokratisk Norge avgi sin stemme til? Spesielt med tanke på det EU-medløperske Stortingsflertallet vi har nå
At vi i det hele tatt behøver å stille dette spørsmålet i et land som fostret frihetskjempere som Max Manus, Gunnar Sønsteby og ikke minst tungtvannsaksjonens Joachim Rønneberg er jo en tragedie i seg selv. En tragedie som blir enda verre når vi tenker på alle som har gitt sitt liv for denne selvstendigheten og friheten som vi tross alt ennå kan snakke høyt om. Hvordan våger dagens ledere å tråkke på disse frihetsheltenes offer og minne? Tas det for hardt i om man beskriver hva Stortingsflertallet gjør overfor EU som nettopp dette? Tråkker de på dem som ofret seg mellom 1940 og 45?
Sannheten er uansett at vi lever i et land der Stortinget flertall de siste årene helt åpenbart har gitt fullstendig blaffen i det disse kjempet for. Derfor lever vi i et land der makten bit for bit, av Stortingets flertall blir overført til et EU som er helt uten noen demokratisk forankring i Norge. Et Norge der folket to ganger har sagt nei til medlemskap i et EU som nå er på god vei til å bli en europeisk føderal stat. Betyr folkets NEI noe for dem som sitter og forvalter dette, angivelig demokratisk? Forstår de ordet NEI?
Svaret kan vanskelig bli annet enn nei om man tar selv et kort blikk på Stortingets avstemmingsresultater de siste par år. Det er egentlig så ille at Stortingets flertall helt metodisk har brutt Grunnlovens paragraf 115. Dette mer enn bekreftes av fire av landets mest kjente jurister i et oppslag de hadde i Aftenposten i april i år. Riktignok er de milde i formen om dette, og etterlyser en endring av Grunnloven. Noe vi kanskje kan anta at politisk ikke er ønskelig, fordi vi da vil få en åpen debatt om hva disse politiske EU-medløperne ikke ønsker? Om det norske folk, der et stort flertall ikke ønsker EU medlemskap for se hva som virkelig skjer, vil det politiske spillet være over? Og Stortinget vil kort etter få et helt annet flertall?
Hvilket leder oss til hva denne artikkelen egentlig handler om. For det er jo hevet over en hver tvil at dagens flertall på Stortinget er valgt inn av det samme folket som i så stor grad også kritiserer Stortingets flertall nord og ned på Facebook og i andre sosiale medier. Det kan synes som det er vesentlig enklere slenge fra seg sterke gloser på nettet enn det er å bryte vanen med å stemme på det samme partiet man alltid har stemt på. Er vi helt programmert når vi er i stemmelokalet? Har vi blitt stemmekveg, ikke lenger selvstendige mennesker?
Kanskje kan vi også spørre om medienes valgkampdekning i praksis, men forhåpentligvis ikke bevisst, mest av alt handler om å bevare politikkens status quo? Har demokratiet blitt et eneste stort spill og en farse? Et stort teater, der folkestyre kun er en del av kulissene? Potemkins kulisser?
Vi bør kanskje ta på oss skylden selv. Har vi blitt så opptatt av vår egen hverdag og materielle velstand at vi tar den for gitt?
Bryr vi oss egentlig om fremtiden? Tar vi den for gitt?
Er DU villig til å bryte mønsteret og gi fremtiden og ikke minst landet ditt en sjanse? For om vi bare lar alt fortsette som før er det bare spørsmål om tid for du ikke lenger kan kalle Norge for «landet ditt«. Vi snakker egentlig om 12 år frem i tid, 2030. Da skal verden har blitt en helt annen, og Erna Solberg er i den FN-ledelsen som skal bringe oss dit.
Jeg ønsker ikke den verden som hun har stilt seg i front for. Faktisk tror jeg ikke hun ønsker det selv heller. Hun har neppe sett de åpenbare konsekvensene av noe noe så vagt formulert som FNs Agenda 2030.
For å unngå å komme dit må vi alle ta et skikkelig oppgjør med våre egne valgvaner og partier og EU-medløpere som som Høyre, Venstre og Arbeiderpartiet. Selv om FrP påstår at de står for noe annet enn de andre EU-medløperne er det umulig å se deres stemmegiving i regjeringen som annerledes enn den Erna Solbergs Høyre også har. Derfor bør det også tas et tilsvarende kraftig oppgjør med dem. Men vær klar over at det er ganske store krefter i FrP som er enig med det jeg skriver her også. Likevel må ta det tas er oppgjør som tar «nakkegrep» på det rådende synet hos så mange av både FrPs og andres politikere.
De synes å tro at vi må kjempe for EØS nær sagt med alle midler, fordi det vesentlige av norsk eksport går til Europa. Hvorfor klarer Sveits seg så bra? Vil Europa slutte å kjøpe norsk olje, gass, vår vannkraft og fisk om vi går ut av EØS? Må Oljefondets Norge alltid gå med luen i hånde og unnskylde at vi er til? Er det en naturlov at menneskelivene og andre offer fra 1940-45 skal bli forgjeves, fordi Norges ledere i dag mener at olje, fisken, vannkraften og Oljefondets Norge havner på fattigkassen om et Europa med pr nå ekstreme problemer, kombinert med store kraftbehov, ser at vi forlater den unionen som har utarmet dem selv så sterkt?
Dette siste vet jeg er en påstand, men alle som vet litt om økonomi vet at en felles valuta som Euro kun vil tjene den sterkeste aktøren, les Tyskland. Eurokursen vil nemlig kunne holdes lavere enn den ellers ville vært, uten økonomisk svake land som Hellas og Italia til å holde den nede. Hvem tjener på det, om ikke det økonomisk sterke Tyskland?
Det beste oppgjøret man ta med politiske partier på ville veier å å slutte å stemme på dem. Slutte å stemme på et hvert parti som fronter globalisering og EU og FN foran norsk suverenitet.
Men hvem kan stemme på når slike partier representerer nær 80 % av dagens politiske landskap? Og ikke minst, hvem kan man stemme på og fortsatt beholde sitt politiske ståsted i andre saker enn globaliseringen, som nå har skutt slik fart?
Jeg har tenkt på følgende partier:
Folk som i dag stemmer på venstresiden i AP bør i stedet velge kanskje SV eller Rødt. Begge disse er relativt tydelige i sitt ståsted mot globalisering, selv om SV har en historie med blant annet svært så FN-vennlige Erik Solheim og Kristin Halvorsen. Dette gjør meg ikke helt trygg på SV, selv dagens partileder Lysbakken virker temmelig stødig i globaliseringsspørsmål.
Rødt har sin gamle Kina og Pol Pot historie, men der opplever jeg at det har blitt tatt et oppgjør. Rødt under partilederen Bjørnar Moxness anser jeg troverdig i globaliseringsspørsmål.
Folk som politisk i dag hører til spekteret fra høyresiden i AP via sentrum til verdikonservative i Høyre bør alle kunne finne seg rimelig hjemme i Senterpartiet.
Et parti som riktigbok valgte AP som partner da Høyre på 90 tallet ble helt uspiselig for dem med sin liberalisme og globaliseringsiver. SPs daværende partileder Anne Enger Lahnstein la nok grunnlaget for «filskiftet» da hun og hennes etterfølgere så hvem de største motstanderne de hadde var i kampen før EU-folkeavstemmingen i 1994. For selv om det var AP, med Gro Harlem Brundtland, Jonas Gahr Støre og Bjørn Tore Godal som i først meldte Norge inn i EU, før det måtte «panikkrygges» inn i EØS, så har Høyre ideologisk vært mye nærmere globaliseringsspøkelset.
Men at Senterpartiet bør gå noen runder meg seg selv om forholdet til en Jonas Gahr Støre, som ikke synes å ha tatt noe oppgjør med innmeldingen i 1992, synes for meg ganske åpenbart. Når det er sagt mener jeg like fullt at Senterpartiet er partiet som bør bli størst blant dem som faktisk jobber for vårt eget land, ikke bare er medløpere for koryfeene i Brüssel.
Et parti som bør kunne hente mange blant de klassisk konservative og kristenfolket er partiet De Kristne. De er på mange vis en moderne utgave av Kåre Kristiansens KrF, og de har etter mitt syn stor troverdighet både i globaliserings-og overvåking/digitaliseringsspørsmål.
Utenom disse tenker jeg at Kystpartiet og etter hvert kanskje også KrF kan få en sjanse.
Jeg har med vilje ikke tatt KrF med siden ingen av oss vet hvor de til slutt havner. Så langt har de etter mitt syn vært i overkant EØS-tro, men det er så stor uro internt der nå at vi bør vente og se hvor det hele ender.
Når det gjelder miljøspørsmål bør man engasjere seg politisk selv. MDG er etter mitt syn temmelig renset for troverdighet når det gjelder globalisering.
Vi har lokalvalg neste år. Selv om disse isolert ikke betyr mye når det gleder EU, FN og globalisering tenker jeg at det like fullt må sendes en kraftig melding til partiene. La dem se hva demokrati virkelig er! Om vi alle holder oss unna globalistpartiene kan vi få en endring, og det ganske så raskt.
Vil DU gjøre ditt for å få til dette? Velge smart, ikke etter vane?
Interessant. Hva er årsaken til at Liberalistene ikke nevnes?
Kanskje en feilvurdering fra min side, men jeg opplever at liberalismen kan bli for teoretisk til slike spørsmål. Er ikke trygg på Liberalistens EU standpunkt, basert på hva jeg så langt har sett. Og enda mer så vet jeg ikke om de er registrert parti? Det er kun registerte partier jeg har sett i galluper jeg har vurdert. Men arrester meg gjerne. Blir glad om jeg har tatt feil.
Alliansen er ikke nevn. Dette er et parti som tar veldig sterk avstand til globaliseringen. Det er faktisk innbakt i «fanesaken» deres. Dem har dog ingen partiprogram, da dem ikke tror på partipisk osv. Men alle må inrette seg etter verdiprogrammet.
Burde hatt med Alliansen. Jeg kjenner jo Hans Jørgen Lysglimt Johansen realtivt godt. Men mangel på konkret program gjorde nok at jeg glemte hele Alliansen. Beklager!!
Virkelig? I følge denne doc-art, har han omfavner Nordisk Motstandsbevegelse og er Holocaust-fonekter. Litt av en venn… men artikkelen din likte jeg veldig godt! Har delt på min FB. ??
https://www.document.no/2018/12/04/lysglimt-loper-linen-helt-ut/
Takk! Skjønner dog ikke helt hvorfor du nevner H.J. Lysglimt J. her? Jeg kjenner ham fra mange år tilbake, men vi har mildt sagt et forskjellig politisk ståsted, og vi har ingen vennskapsrelasjon. Han holder på med sitt, og får stå for det. Mitt finner du her på State of Globe.
Ser nå kommentaren lenger ned. At det er der du fikk det fra. Skjønner nå. Men artikkelen skal ta for seg alle partier, uansett hvor uenig jeg kan være. I det demokrati og tror man på talefrihet må man det. Jeg er nesten fanatisk tilhenger av begge, selv om jeg ser at demokrati krever et folkelig engasjement for å fungere. Et jeg desverre ofte savner i tillit og konsensus-landet Norge.
Liberalistene har hatt nei til EU, ut av EØS og ut av Schengen som programfestet standpunkt siden det første landsmøtet vedtok partiprogrammet. Liberalistene er et registrert parti, og har deltatt i alle valg fra og med 2015, men det året rakk vi kun å delta i Oslo. Liberalistene har fylkeslag i alle fylker, alle stilte valglister i 2017, og i år vil det bli registrert stadig flere kommune og bydelslag foran lokalvalget.
SP er gift med AP i regjeringspørsmål , det samme er SV
Det gjør de 2 uaktuelle
Da sitter vi altså igjen med Rødt av de som vil eller har folk på tinget
Det er de som heiet på Pol Pot og drap av 5 millioner mennesker og videre er på linje med Hugo Chavez og hans etterfølgere i Venezuela
Sorry folks, vi har ingen som er engang 25% på linje med folkeviljen
Politikerne lever sitt eget liv og ingen av de, jeg sier ingen er villige til å høre på folket
SP er i endring …. tar ikke noe veddemål lenger pådet med AP, gitt at SP får nok stemmer
takk for alle gode innlegg fra deg Færden
Takk skal du ha for hyggelige ord!
Synes at KRF ikke burde få sjansen etter at de har gitt FRP og Høyre den siste lille biten de trengte for å presse igjennom Meldeplikt til EU og at de angriper kvinne rettigheter.
SP, SV, Rødt og Kystpartiet er jeg helt enig i, deres arbeid under denne mørkeblåe tiden har visst oss hva de står for. SP og SV foreksempel kom med kjempe bra forslag på moderasjon til ELA, noe som regjeringen ilag med AP stemte imot 2 ganger. og I dag når rødt prøver igjen å få til moderasjon så gikk AP til angrep på de.
Når man sier rødt tenker for mange kommunister, de er sosialister noe som Norge har vært bygd på, i den tiden før AP blei om til Arbeidsgivernes parti.
Vi har finanstilsynet til Brussel, AP brukte Parti pisken for å tvinge det igjennom, så har du ACER vi veit alle hvordan det har gått, så har vi den lumske ELA som gjør våre arbeidslover om til en vits så lenge arbeidsgiverne/firmaet har bånd i EU og sist men ikke minst Meldeplikt til EU som vil gjøre det slik at kommunale og fylkes politikk blir direkte kontrolert av EU ikke Norge.
Om folket vårt vil redde landet vårt må vi stemme på de som er totalt imot EU og EØS, få laget tilleggs regler for å beskytte grunnloven fra å bli ignorert i fremtiden, fordi EØS har skade skutt grunnloven med hjelp av EØS avtalen.
Og mens vi tenker på det, hvordan kan en handels avtale gjøre et lands grunnlov til latter? Hvorfor skurrer det ikke mer hos flere nordmenn? Har de svelget Pro-EU og Pro-EØS propeganden som glupske måser uten å være i stand til å se faren i at en organisasjon med sterke bånd til andre land har tatt kontrol eller delvis kontrol over Norsk Finanstilsyn, Energi Produksjon og Distrubisjon, Norske Arbeidslover og Tariffavtaler og gud forby at det går igjennom men ingen kontrol over kommune politikk eller konstruksjoner av kommunale bygg….. Nå må folk våkne opp. EØS avtalen og EU vil kun skade Norge.
«Men vær klar over at det er ganske store krefter i FrP som er enig med det jeg skriver her også», dette er en helt klar korrekt observasjon av FrP, og jeg hører personlig til denne gruppen. Dessverre så har gode krefter forlatt FrP og dermed svekket denne gruppen det siste året så jeg vet ikke om denne gruppen vil klare å komme på offensiven igjen.
Håpet må være at Erna tvinger igjennom en ny EU-avstemming som hun vil tape! Selv gjennomføringen av et EU valg vil bli så opprivende og mobiliserende for denne fløyen i FrP at de antagelig da vil klare å ta makten i partiet, i det minste indirekte. Et nytt EU valg vil bli Erna politiske punktum!
Mye fornuftig her, Hans Christian Færden. Men det er ett poeng som «velger» å overse, nemlig avstemningen om finanstilsynet i 2016 – hvor 142 av Stortingets 169 representanter stemte for å overlate dette særdeles viktige instrumentet til håndtering i Bryssel. Ut fra det vi i dag vet, er antallet her omtrent det samme som antall medlemmer i Europabevegelsen. Dermed kan det synes for gitt at Stortinget er i samstemt motstand til folkeviljen i Norge – og det er oppsiktsvekkende i et land som vårt. Jeg har valgt å «ligge på vinden» en periode, fordi jeg ser at mitt FrP medlemskap er «truet» av EU/ EØS-liberalistene.
Jeg vet at jeg har mange FrP-folk med meg i mitt syn på det udemokratisk (og kanskje fascistiske) EU – og jeg tror at det eneste reelle håpet er at Erna Solberg internt i regjeringen skal føle presset mot sin globaliseringsstrategi for så avslørt at hun skriver ut en ny folkeavstemning – og taper denne.
Dermed vil EØS-tilslutningen og denne tvangstrøya være neste mål for aksjonistisk virksomhet.
Hvis FrP fortsetter på «Siv Jensen»-veien, er jeg blant medlemmene som sier takk for meg.
Hva er alternativet ? Som kristen, konservativ og med et vist politisk gangsyn vil PDK være en attraktiv partner – hvor jeg kan få brukt min demokratiske rett til å delta i en seriøs debatt. Men foreløpig venter jeg for å se om fireparti-regjeringen fortsetter etter fremleggelse av statsbudsjettet til høsten – og hva dette vil inneholde. Er dette et like tydelig Høyre-budsjett som det vi har sett de senere årene, er min støtte til denne borgerlige løsningen historie. Da vil jeg bruke mine politiske evner og min formuleringsevne til beste for det Norge som jeg tror på. Det er et Norge uten tvangstrøye (EU/ EØS-medlemskap), et land som «eksporterer» muslimske infiltratører tilbake til sine hjemland, et land med klare formuleringer som ivaretar min juridiske rett til å heve en uavkortet pensjon og et land som regulerer Grunnloven tilbake til sitt opprinnelige «ståsted»… betinget av de konstitusjonelle verdier som har skapt det Norge som jeg elsker !
Ser egentlig bare PDK eller Senterpartiet som opsjoner nå. Senterpartiets størrelse gjør nok dem best på kort sikt. Men kommer nok folk over til PDK er det ikke mye som skal til før de er på Stortinget. For så vidt er Rødt også klare mot globaliseringen, men der er det for mye annet jeg personlig ikke kan leve med, selv om dyp beundring for den faglige dyktigheten til Moxness. Liberalistene, Demokratene og Kystpartier er også muligheter, men ingen av dem er noe for meg personlig.
Det er en fløy i FrP som jeg tenker kan rydde opp. Fløyen rundt Sylvi Listhaug. Men dør partiet før de kommer dit?
Angående Partiet De Kristne. Ekteparet Moltu i Bergen og partilederen Erik Selle er det ikke mange andre partier som matcher. Heller ikke finnes det nevneverdig med konkurrenter til «nykommeren» Sigbjørn Gjelsvik fra Senterpartiet. Dette er relativt ubeskreve blad i norsk politikk som kommer til å markere seg stadig mer. Gjelsvik har jo allerede «klippekort» i mange medier for sin gjennomført konsistente kamp for norsk selvstyre og demokrati, samt kamp mot salg av Norge til Kina.
Folket direkte er heller ikke med i din brtraktning. Så lalngt ser jeg at de har forslag til forandring av blant annet Norsk Grunnlov som på meg virker oppløftende. Har du noen kommentarer om dette partiet?
Egentlig ingen kommentar om dem direkte. Har fulgtmed Lars Rønbeck og Folket Direkte en stund og ser at de har noen på papiret gode ideer. Men ord er lette å komme med. Handling er noe annet, for oss alle. Generelt vil jeg si at Direkte demokrati forutsetter et folk som har en sunn skepsis til dem som styrer og deres medier. Et helt folk som tar ansvar for egen læring og som ikke lar seg manipulere av halvsannsheter og løgner. Har vi et slikt helt folk … ennå? Har vi et folk som er villige å gjøre jobben et reellt direkte demokrati vil kreve?