Minst 70% av oss nordmenn sier vi er i mot norsk medlemskap i EU. Men hva gjør vi med vår regjering, som synes å gjøre alt de kan for å være på lag med damen som her bekrefter at hun er mot nasjonalstaten? Skal hun få nedlegge Norge også?
Jeg vet at jeg ofte kan oppfattes svært kritisk og kanskje negativ her på State of Globe. Men hvordan kan man unngå å si fra nå selv ens egne ledere stiller seg i front for å ta så mye makt som mulig over eget land fra det norske folk?
Hvordan kan vi unngå å si i fra når landets statsminister stiller seg i front for å implementere FNs Agenda 2030, planen som i praksis helt åpenbart har som mål å føre all reell nasjonal makt over til et FN som vil bli verdensparlament, med egen skattlegging av alle? Blir det for spekulativt å tro at man da også vil få en egen verdensregjering? Tror noen, i sin villeste fantasi at den vil ha så mye som et mikrogram av reell demokratisk forankring?
Forstår Ola og Kari Nordmann hva som egentlig skjer? Tror de at frihet og et eget land er noe som vi har en gang for alle? Er retten til å gå med flagg på 17. mai og «Heia Norge» på idrettsarrangemnet nok til å tilfredstille Ola og Kari Nordmanns frihetstrang og rett til eget land? Hva som ellers skjer med Norge spiller ingen rolle?
Hvor lang tid vil det gå før til og med Oljefondet i praksis blir underlagt EU? Selvfølgelig kalles det «lite inngripende» osv. til å begynne med. Men les hva Erna Solbergs politiske venninne sier. Har en dør blitt åpnet er det tydeligvis bare et tidsspørsmål før den neste også åpnes.
Når skal vi våkne og se at vi er i ferd med å miste vårt land om vi fortsatt later som alt er OK? Eller lar vi det bare skje, fordi vi er så opptatt … av alt annet enn det som er viktig?