Hvilke spørsmål bør stilles i klimasaken?

Forfatteren er opptatt av å stille kritiske spørsmål. Her ramses det opp en lang rekke spørsmål som er relevante i klimasaken. Meningen med spørsmålene er å vise på ett sted – i svært kortfattet form – hvor omfattende klimasaken er, og at hele saken ikke er avhengig av perifere tvilsspørsmål.

Er det klimaendringer i det hele tatt? Går temperaturen ned eller opp? Over hvilken tidsperiode går den opp og ned?

Hvilken sammenheng er det mellom karbondioksyd og temperatur? Hva kommer først av karbondioksydkonsentrasjon og temperatur dersom det er en sammenheng? Hva sier dette om hva som styrer hva? Er det ikke slik at det er en likevekt mellom karbondioksyd i atmosfæren og havet ved en gitt temperatur, slik at det er forholdet mellom karbondioksyd i havet og i atmosfæren bevares, slik at havet tar opp en god del av den karbondioksyden som slippes ut i atmosfæren? Endres ikke denne når temperaturen endres, slik at karbondioksyd frigjøres fra havet ved temperaturøkning og motsatt ved temperatursenkning?

Når vi anslår tidligere tiders temperaturer, hvor sikre kan vi være på den informasjonen vi får via proxydata?

Hvis det er slik at en dobling av karbondioksydkonsentrasjonen fører til en temperaturøkning på 1 °C, hvor skal all den karbondioksyden komme fra som gjør at det blir mange graders økning? Kan det være forsterkningseffekter? Men hvor mye kan det virkelig være av forsterkningseffekter? Kan det være forsvakningseffekter? Hvis temperaturen i Antarktis er flere titalls grader under frysepunktet, hvor skal all den energien komme fra som smelter isen? Kan isen smelte nedenfra på grunn av jordvarme? Er innsjøer under isen et tegn på dette? Hvor stor rolle spiller da egentlig temperaturen på overflaten?

Er alle klimaendringer menneskeskapte? Hvis ikke — er det vesentlig menneskeskapte endringer som gir klimaendringer? Hvis ikke — er det i det hele tatt noen menneskeskapte klimaendringer?

La oss si at det er vesentlige menneskeskapte klimaendringer. Disse er jo da som følge av desentralisert menneskelig aktivitet. Hvor mulig er det at vi med sentraliserte løsninger skal stoppe eller snu endringene? Er det virkelig mulig for menneskene å sentralstyre klimaet når Sovjetunionen hadde særdeles dårlig erfaring med å sentralstyre økonomien? Hvor mye frihet må vi gi slipp på ved en slik sentralstyring?

Hvor omfattende endringer vil klimaendringene gi for oss mennesker? Hvilken effekt vil det vi kaller klimatiltak, ha? Hvor mye vil de koste? Hvor mye vil de koste i forhold til tiltak for å tilpasse seg klimaendringer? Hvilke andre formål lider ved at vi bruker ressurser på å motarbeide klimaendringer, som vi da ikke bruker de samme ressursene på? I hvilken grad lider f.eks. kreftforskning av at vi bruker ressurser på å bekjempe klimaendringer? Hvilke andre prosjekter for menneskelig utvikling vil lide av bruk av ressurser på å bekjempe klimaendringer? Og gjør vi f.eks. nyoppførte bygninger usunne for mennesker å oppholde seg i fordi vi legger så mye vekt på hensynet til klimaet?

Hva betyr føre-var-prinsippet? Er det mulig å kjøpe så mye forsikring at man går konkurs? I hvert fall så mye at man får vesentlig redusert velstand? Hva er konsekvensene av å betale for en rekke tiltak som enten ikke hjelper eller har lav effekt? Og hvor viktig er klimasaken i forhold til alle andre problemer og utfordringer vi har i verden?

Hvorfor er det farligere at det blir varmere enn at det blir kaldere på jorden? Eller er det kanskje slik at det er verre at det blir kaldere enn at det blir varmere? Hvilken effekt har det at plantene får mere karbondioksid? Trives ikke da plantene bedre? Burde ikke dét gi mere dyrkbar mark og blant annet mindre ørken på sikt? Burde ikke dét gi en frodigere jord?

Vi hører at koraller trues av global oppvarming. Men trives ikke koraller bedre i varmere farvann enn i kaldere? Ja, kanskje det er mer komplisert enn som så. Men burde man ikke stoppe opp og stille spørsmål og undersøke når det påstås at effekten er det motsatte av det som intuitivt ser ut til å være tilfelle?

Når enkelthendelser fremstilles som eksempler som bekrefter global oppvarming, mens enkelthendelser som peker i motsatt retning, fremstilles som unntak, burde vi ikke være kritiske til dette? Hvis noen gjør det motsatte, burde vi ikke da også være kritiske?

Hvis hele verden skal brødføs med økologisk jordbruk, hvor store arealer trenger vi da? Hvis alt som idag går på fossilt drivstoff, skal gå på biodrivstoff, hvor store arealer trenger vi da? Hvis alle kjøretøyer skal være elektriske, hvilken effekt får batteriproduksjon på utslipp?

Hvorfor klassifiseres en livgivende gass som er en del av et naturlig kretsløp, som miljøgift og/eller forurensning?

Har FNs klimapanel (IPCC) egen forskning? Eller plukker de forskning til å være med i rapporten? Hva er utvalgskriteriene for å være med i rapporten? Er det politikere eller vitenskapsfolk som styrer i IPCC? Hvem er det som f.eks. representerer Norge i IPCC? Hvordan er de utpekt? Når Saudi-Arabia får en fremstående posisjon i FNs arbeide med menneskerettigheter, reagerer noen. Men IPCC skulle altså være fullstendig vitenskapelig objektiv?

Hva betyr det at det er et antall forskere som står bak den sammenstilte forskningen i IPCC-rapporten? Har alle disse forskerne gitt uttrykk for alt i rapporten? Eller står de kun bak sitt enkelte opprinnelige bidrag? Er fagfellene som vurderer forskningen inkludert? Blir de inkludert uavhengig av hvor mye deres vurderinger blir tatt hensyn til? Hvor faglig flinke er de som skriver materialet til rapporten? Hvorfor endres en vitenskapelig rapport i en politisk prosess? Er det et press mot å fortsette å støtte rapportens fellesskap? Og dermed FN?

Er det som fremgår av FN-rapporten, så ille som noen fremstående, ikke-vitenskapelige aktører gir uttrykk for? Hvis klimaforskere privat gir uttrykk for at disse ikke-vitenskapelige aktører (eksempel: Al Gore) overdriver, hvorfor gir de ikke offisielt uttrykk for dette? Hvis de gir uttrykk for det, hvor gjør de det?

Er det virkelig slik at oljeindustrien finansierer skeptikerne i klimasaken? Ville det ikke da vært langt flere skeptikere langt under pensjonsalder? Eller er det kanskje slik at pengene stort sett strømmer til den ortodokse siden, slik at skeptiske forskere ikke kan gi uttrykk for det de mener, slik at de må vente til pensjonsalder? Eller er klimarealister over pensjonsalderen folk som hater barnebarna sine, slik at de vil bidra til å ødelegge jordkloden for dem?

Står klimaforskere opp hver dag og lurer på hvordan de skal lure verden? Eller er de styrt av forskningsmidlene som går til å opprettholde ortodoksien? Ønsker de å redde ansikt? Er de offer for gruppetenkning? Har de satt seg så fast i egne teorier og modeller at de ikke kan tenke seg at de tar feil? Er det noe annet? Eller har de rett og slett rett?

Hva betyr det at 97 % sier seg enig i herskende klimateori? Hvordan er dette målt? Hvem er det 97 % av? Hva har de konkret svart på? Hvis de har rent mel i posen, hvorfor er det behov for å skjule hvordan metodene er brukt? Hvis de har rent mel i posen, hvorfor er det behov for å bruke hersketeknikker mot motparten? Hvis det virkelig er 3 % som ikke tror på den herskende teori, hvordan kan dette være tilsvarende som å bestride tyngdekraften? Hvis herskende klimateori var like sikker som tyngdekraften, ville ikke 0,3 promille vært en høy andel for opposisjon? Hvor mye ligner egentlig 97 % enighet på folkeavstemnings- og valgresultater som vi ellers er så flinke til å være skeptiske til?

Når noen bruker flertallssynet som argument, kan det være tegn på at de vitenskapelige argumenter ikke holder vann? Hvorfor vil ofte ikke forskere på konsensussiden gå i debatt med forskere og andre på den kritiske siden?

Hvor er de mediene som stiller disse typer spørsmål? Ligger det ikke i deres rolle å være kritisk mot makten? Er ikke politikere makten? Er ikke FN et maktorgan? Eller er det medienes rolle å være kritisk mot de virkelige kritikerne? Og stille spørsmål til politikere om hvordan det føles å være på en klimakonferanse?

Står det virkelig så ille til at vi ikke kan tillate oss å stille slike spørsmål? Er det virkelig så kritisk at vi må legge lokk på all debatt og kritikk? Hvis det er så ille, hvorfor reiser flere av aktivistene rundt i privatfly og bor i store, energikrevende boliger? Og hvorfor bor de på dagens havnivå? Hvis det var så alvorlig, skulle ikke de også vise handling, ikke kun komme med sterke og advarende ord?

Og ikke minst: hvem skal få avgjøre når krisen er avblåst og det dermed er tillatt med vitenskapelig debatt i spørsmålet?

Mange slike spørsmål bør kunne stilles. Kom gjerne med flere slike spørsmål i kommentarene. Et hovedpoeng er at det ikke henger på ett spørsmål. Spørsmålene viser at det kan være veldig mange forskjellige grader og nivåer av tvil. Det handler ikke først og fremst om å være på den ene eller den andre siden, men om, ja, å stille spørsmål.

 

Denne artikkelen ble opprinnelig publisert på Klimarealistenes nettsider sensommeren 2017.

J.K. Baltzersen er forfatter, samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.