Trumps handelskrig åpner døren for en ny verdensorden for fred

(Oppdatering 12. juli kl. 13.00: President Trump har akkurat holdt pressekonferanse ved avslutning av NATO-møtet. Det synes vanskelig å få noen særlig tydeligere bekreftelse på at analysen under her holder vann enn nettopp hva Trump sa. 

Trump understreket at Putin, ikke er hans fiende, mens hans konkurrent, og at hovedmålet for Trumps presidenttid er å skape fred verden over.

Militær opprustning handler for Trump kun om å forhandle fred ut fra styrke. Vi kan nok anta den voldsomme styrkingen av NATO som han fikk til på møtet var for å ha alle forhandingskortene på sin side i samtalene med Putin. Nå bare mangler et russisk NATO medlemskap også. Selv det nok er å dra det litt langt ennå bør ingen overraskes over hva Trump får til på fredens vei. Mens amerikansk våpenindustri og verden for øvrig har grunn til å juble. For mannen får igangsatt de økonomiske hjulene globalt igjen, uten å starte en storkrig, slik løsningen alltid har vært inntil nå).

«Forbered deg på deflasjon som konsekvens av dette skiftet i det globale pengesystemet, og forvent i tillegg, ja håp at skiftet også vil ende med at Kina hjelper verden å «blåse bort» sin gjeld. » Dette skriver økonomen Russel Napier på det svært interessante nettstedet ZeroHedge.com.

Det Napier egentlig peker på, meget forenklet sagt er at handelskrigen og kinesernes usunne kobling til amerikanske dollar vil tvinge frem en kinesisk reaksjon som vil lede til kinesisk deflasjon. Noe som vil tvinge frem usunn pengetrykking om landets økonomi skal fortsette å vokse, slik Kina ekstreme gjeld er så avhengig av.

Dette kan få flere utfall. I beste fall, på sikt vil hyperinflasjon fjerne gjelden. Selv om hyperinflasjon er et mareritt for befolkningen.

Men det er grunn til å tro at for Trump så handler handelskrigen om et post-Bretton Woods USA. Et USA som ikke lenger har en petro-dollar som gjør at andre i praksis betaler landets gjeld.

Et USA som ikke lenger vil kontrollere verden med bombefly. Et USA som ikke lenger ønsker en verden med privatisert ny-kolonisering, også kjent som globalisering. Et USA med en president som vil ha suverene nasjoner som handler seg imellom. Ikke globale korporasjoners kartellvirksomhet, også kjent som FN, EU og hva kartellene kalles.

En president som samtidig også har forlatt Paris-avtalen m.m. fordi han vet hva slags krefter som ligger bak. De samme kartellpregede globaliseringskreftene som ligger bak alt annet innen den brutale nedbyggingen av landegrenser verden over. En nedbygging som i all hovedsak kun tjener pengekartellet som mer enn noe ønsker seg en global landsby, kontrollert av dem. Så rart det enn høres tyder mye på at Donald Trump ikke vil ha en korporativ verden, slik globaliseringsforkjemperne går inn for.

Ikke minst snakker vi om en president som med livet som innsats, bokstavelig talt har tatt opp kampen med krigsglobalistene i eget land, også kjent som Dypstaten.

For å få dette til måtte Trump ta et oppgjør med både et Kina, som var klare til å steppe inn der han ville trekke USA ut av krigsglobaliseringen og et Iran som har relativt tydelig har en våt drøm å om å gjenskape det Ottomanske Imperiet. Og han måtte, fra hans ståsted, også ta et oppgjør med et de facto tysk EU.

Trump vet selvfølgelig at det er Tyskland og ikke minst Storbritannia som i stor grad har kontrollert Dypstatens USA.

Til dels har også Vatikanstaten og Frankrike gjort dette. Bush-familien og Rotschilds bankvenner er blant deres viktigste håndlangere. Presidentene Kennedy og Reagan forsøkte seg på det oppgjør med dette. De ble skutt.

Vatikanet fikk sitt oppgjør med Trump da deres folk valgte å stille opp for Trump, ikke for paven under Trumps innsettelsesseremoni 20. januar 2017. Forholdet mellom kardinalene i USA og paven i Roma ble aldri mer det samme.

Storbritannia fikk sitt Brexit og tegn tyder på at det var en gavepakke for Trump. Uvennskapet mellom Trump og dronningen/Theresa May bør være tydelig for de fleste.

At det angivelige nervegassangrepet på den russiske agenten var en del av oppgjøret mellom Trump og London er etter mitt syn åpenbart. Det luktet «setup» lang vei. Noen ville umuliggjøre Trumps forhold til Putin. Grunnet dypstatens motstand hjemme måtte Trump til en viss grad spille med.

I Frankrike er motstanden mot Rotschilds mann Macron så tydelig at Trump neppe behøver å gjøre mye. Macron ryker når det blir åpenbart at Rotschild-familien har tapt sin makt. Familien som både har styrt Vatikanets økonomi og banken som inntil for relativt kort tid siden reelle «eieren» av den amerikanske statsbanken, Federal Reserve, Bank og England.

Rotschild-familien sies å ha mistet voldsomt med makt de siste par årene, og skal nå etter sigende ha mer enn mindre trukket seg tilbake til sitt hovedkvarter i Sveits. Der vi nå kan gjette på at de venter på den store globale resetten av finanssystemet, som en gang for alle vil fjerne deres makt. De har bygget sin makt på pengetrykking og papir. Resett vil bety verdiløshet for det meste av papirer.

EUs motor Tyskland gjenstår og dette er jeg temmelig sikker på er bakgrunnen for Trumps angrep på Angela Merkel og tysk industri. Trump vil ha nedlagt EU kartellet og Tyskland er det viktigste målet for å få dette til. Spesielt etter at hans gavepakke Brexit ble en realitet. Tysklands bankkjempe Deutsche Bank vil sannsynligvis løse det meste av dette for Trump når den banken ryker. Den har verdens største «fjell» av såkalte derivater, og er en gigant med føttene i kvikksand.

Deutsche Bank vil etter alt å dømme rive med seg hele det globale finanssystemet når det ryker. Vi må bare intenst håpe at vårt egen oljefond ikke er spesielt eksponert mot dette bank og derivatfjellet.

Artikkelen til Napier er meget interessant sett på bakgrunn av handelskrigen Trump har startet. En handelskrig det kan synes som om de store mediene fullstendig har bommet på sin oppfatning av. En krig som det nå blir mer og mer klart at handler mindre om handel enn den gjør om innføringen av et nytt globalt finanssystem. Et realverdi/gullbasert system som ikke kan så grundig manipuleres som bankene/finansverdens papirbaserte finansinstrumenter (les. Kasinosjetonger) kan.

Dem som har fulgt meg gjennom mine snart ti år som nettaktivist vet at jeg har varslet dette globale finansskiftet i mange år nå.

Ingen har kunnet vite helt når det kommer, men siden subprime/Lehman-krisen i 2008 har alle som har studert hva som virkelig skjedde da kunnet se at dette bare var begynnelsen. Verdens finanssystem har vært fullstendig ødelagt i hvert fall siden 2008, og det er kun det jeg kaller «papiralkymisme», som egentlig bare er et finanskasino basert på reelt sett tomme papirer som har holdt systemet oppe. Så lenge aktørene i markedet har trodd løgnen om verdi så har det fungert. Og den har de trodd på lenge, mye lenger enn både jeg og mange med meg ventet.

Kan vi anta at frykten for å miste alt har gjort finanskreativiteten svært stor. At finansakrobatene har kjøpt seg tid ved hjelp av sine kreative krumspring? At det har holdt den «døde finanshesten» tilsynelatende i live?

Nå synes det helt åpenbart som om dette går mot slutten for dette finans- og politiske uvesenet. Riktignok fremstår Donald Trump menneskelig sett som en som kun en mor kan elske. Men i motsetning til nesten alle politikere ledere leverer han hva han har lovet. Han vil gjøre «America Great Again». Ingen bør håpe han har gitt seg før han har gjort det.

Har noen spurt seg selv hvorfor han sier America, ikke USA? Jeg tror mye av svaret på Trump måls og begrunnelse for hva han gjør og vil gjøre ligger i det spørsmålet.

Mens dette skrives er Trump på NATO møte og i morgen skal han til Helsinki for å møte president Putin. To møter som visse ting tyder på kan endre historiens gang. Jeg skal være meget forsiktig med å spå noe her, men mye taler også for at NATOs dager kan være talte. NATO har mer enn noe dessverre blitt det militær-industrielle kartellets pengemaskin. Og dette er ikke i tråd med de planene Trump har vist at han har.

Det er vanskelig å tenke seg en mer spennende og interessant tid enn den vi lever i nå! En ny og mindre krigsfokusert verdensorden ser ut til å være i emning. En helt annen verdensorden enn den globalistorden, kjent som NWO som George Bush sr. introduserte i 1991.

Dette er min påstand, til tross for Trumps fokus på stadig økede militærutgifter. Forretningsmannen Trump har aldri lagt skjul på hvor viktig det er å forhandle ut fra styrke. Kortversjonen av det jeg mistenker er Trumps mål for en ny verden ser vi i et sitat fra hans forsvarsminister Jim Mattis:

«Vis verden de ikke kan ha noen bedre venn eller verre fiende enn en U.S. Marine»

I Trumps versjon blir «US Marine» Amerika.

La meg personlig legge til at US Marines er en uavhengig styrke, som svarer direkte til presidenten. Den er også den med klart færrest soldater av alle i det amerikanske militæret, men med en militær erfaring og utdannelse som knapt noen andre.

Det kan synes som om få har lagt merke til det, men Mattis er 4 stjernes US Marines general. Det samme er Trumps stabssjef og tidligere innenriksminister John Kelly. Øverstkommanderende for den amerikanske overkommandoen/Pentagon Joseph Dunford er også 4.stjerners US Marines general. Ale tre er blant Trumps aller nærmeste.  I tillegg er det meste av vaktstyrken rundt Trumps folk fra US Marines. Og det var US Marines som 18. november i fjor inntok CIAs hovedkvarter og etter sigende hentet ut svært mye informasjon. Før dette var CIA mildt sagt Trump fiendtlige. Det synes å ha vært vesentlig mer stille senere. Vi skal kanskje la være å spekulere på hvorfor?

Det er på denne bakgrunn jeg mener vi bør forsøke å forstå hva Trump driver med. En ny verdensorden synes å være på vei, bygget på styrke, men også mye mindre krig enn tidligere.

Dette bør vi kanskje alle som en være takknemlige for?

Fortsatt god sommer!

3 kommentarer om “Trumps handelskrig åpner døren for en ny verdensorden for fred”

  1. Gud selv ordner opp i de problemer mennesker ikke takler, veien videre er alles ansvar

    Svar
  2. Eller det kan være; Donald Trumps krav til NATO-landene om en betydelig økning av forsvarsinvesteringene illustrerer poenget. Vi vet alle at NATO bruker 12 ganger mer enn Russland på forsvaret, og at NATO har 3.2 millioner soldater (derav 1.8 millioner i Europa) mot Russlands 830.000. Vi vet også at begge blokker kan utslette hverandre flere ganger.

    Trump snakket defor selvfølgelig om noe helt annet enn om forsvarspolitikk – uten å si det. Han snakket egentlig om at Europas NATO-land bør øke sine forsvarsbudsjetter – ikke for å styrke sine forsvar – men for å ha midler til å kjøpe mer militært utstyr fra amerikansk forsvarsindustri, for derved å bidra til målet om å gjøre USA «great again».

    Svar
    • Det er opplagt en sentral del av pakken, men da må man ikke undervurdere følgende poeng, som jeg også skriver om i artikkelen. Hver gang verden historisk har stått på det økonomiske stupet har det blitt en virkelig storkrig, en verdenskrig. Dette er menneskehetens forskrudde møte å få de økonomiske hjulene i gang igjen på. Trump kommer med løsning hvor det samme skjer. Hjulene kommer i gang igjen, men uten drap og blodsutgytelse, slik det nå ser ut. Det må da være enn kollaps, som lett vil kunne bli globalt anarki, eller verdenskrig?

      Svar

Svar på helge sætherAvbryt svar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.