(Denne ble publisert første gang 08.05.11)
Det er inderlig vondt å miste en man er glad i. Spesielt om den som går bort er ung. Om man ikke en gang får tatt farvel, vil det ofte ta lang tid bare å klare å ta sannheten inn over seg. Hvordan kan Han de kristne kaller en god Gud tillate at gode mennesker skal oppleve en slik smerte?
Jeg har den siste tid vært sammen med flere som har mistet en av sine nære. De er tilbake etter at en relativt ung far, ett barn, en kjær som aldri kan erstattes måtte forlate dem. Livet sto ikke til å redde. Bare sorgen og savnet er hva de har igjen.
Ingenting kan erstatte dem man er glad i. Det blir bare ett stort hull der felleskapet var. Et hull der man kan ha sin sorg, sin lengsel og – sine gode minner. Men hva er minner, – der det skulle vært ett smil, en klem, ett oppmuntrende ord?
Mange spørsmål
Det er vondt når ett menneskes livsvei er over. Kanskje ikke så mye for den som reiser herfra. Verst er det for dem som blir sittende tilbake med tomheten, sorgen og ikke minst spørsmålene. De mange spørsmålene som man aldri vil kunne få gode svar på. Spørsmål som for øvrig blir ekstra mange der noen har valgt å ta sitt eget liv. For ikke å snakke om skyldfølelsen og ofte sinnet for dem som sitter tilbake.
Mange vil le litt oppgitt om de leser det jeg nå skal skrive. For de mener Gud er død, det finnes ingen Gud! De mener det bare er svake mennesker med begrenset intellekt som har behov for en Gud. Eller mennesker som vil bruke religionen som verktøy til egen maktutøvelse.
Forskerne fikser døden?
Vitenskap og menneskekraft holder i deres øyne, og det med god margin. Og dessuten så har vi jo ikke noe annet heller. Så det skulle bare mangle at vi ikke skal fikse også dette med døden. Gir man forskerne tid og penger nok skal de nok også få has på alderdom og følgende død. Bare de først klarer å finne ut hvordan vi skal unngå å bli alt for mange her på jorden. Noe som selvfølgelig er uunngåelig om ingen skal dø. Men dette finner de nok ut av? Tror du ikke?
Man behøver kanskje ikke være veldig overbevist troende for å se tomheten i dette scenarioet? Hva har egentlig menneskeheten uten Gud klart å få til så langt i denne verden? Det kan selvfølgelig svares at all lidelse og krig er religionenes skyld. Bare les verdenshistorien. Vitenskapen gjør kanskje hva den kan for at vi skal få det bedre? Kanskje er de religionskriger og terror som har tatt fokus og ressurser vekk fra alt som er godt?
Vitenskap og våpenforskning
Hvor mye av denne verdens samlede vitenskaps- og finansielle ressurser brukes på våpenutvikling og krig? Hvor mye av denne verdens vitenskapelige og finansielle ressurser brukes på utvikling av kjemiske midler som man kunne fått tilnærmet gratis fra naturen? Naturlige produkter som man gjør hva man kan for å stoppe, fordi de ikke kan patenteres?
Hva har egentlig vitenskapen å tilby mennesker som behøver sjelefred på dødens terskel? Hva har egentlig vitenskapen å tilby av håp der håp ikke finnes, av glede der sorgen har tatt bolig og fryd der gråten sitter fast. Er lykkepillen veien til frelse, og psykoanalyse veien til håp?
Lys i mørke
Har man sittet og holdt et døende menneske i hånden. Har man skullet trøste de etterlatte. Har man reddet en som vil ta sitt liv, bør man vite hva jeg snakker om. I dødens forgård er håp, og ikke minst en hånd å holde ofte det eneste lys i ett stort mørke. Et mørke de er redde skal omslutte dem helt. Vil en pille komme med håp, og et trøstende ord om at snart er lidelsen over gi livet noen mening?
Han elsker oss
Vit da at det finnes En som kjenner smerten som om den er Hans egen. Det finnes en som vet alt om sorg, om tap, om savn, om sinne og nettopp denne dype smerten, som man tror aldri vil ta slutt.
Han vet dette, fordi Han ga sin Sønn over til den grusomste tortur og død. Han ga sin Sønn over for at den onde skulle miste sitt viktigste våpen i sin kamp mot både hans og vår Skaper, døden. Han ga sin Sønn over fordi Han elsker oss alle så høyt at Han vil gi oss det evige liv. Han ga kort sagt sin Sønn over slik at frykt og mørke aldri behøver å bli slutten for oss.
Kjærlighetens vei
Han tilbyr oss et liv der tiden her på jord bare et stoppested, en skole for det som kommer. Et liv der vi her på jord har som eneste oppgave å ta vare på hverandre og lære oss Kjærlighetens Vei. Den veien som sikrer en evighet nær Ham som er Kjærlighetens opphavsmann og fullender.
“Forfremmet til Herligheten” skriver man når noen i Frelsesarmeen har lagt ut på sin siste reise. Dette er hva døden for kristne handler om. Døden er begynnelsen på det virkelige Livet. Dette er en gave til oss alle. Bare vi vil ta den i mot. Vil du ha denne gaven?
Manual for gaveutpakkingen finner du her.