(Artikkelen ble første gang publisert 13.06.11. Den er mye av det ideologiske fundamentet som gjorde «JA til kontanter» bevegelsen mulig.)
Penger er en illusjon, og som alle illusjoner kan den på ett øyeblikk forsvinne. For å kunne forstå hva pengene vi har i dag er, har jeg fordypet meg i denne illusjonen. Det jeg fant var både skummelt, og lovende. Pengene våre i dag er absolutt ikke noe mer enn ett speilbilde av tilliten vi har til våre ledere. Hvor stor er den? Velkommen til «Illusjonen som kalles penger»!
La oss først ta en titt på systemet verden formelt har hatt siden 1971, best kjent som fiat systemet. Vi har hatt en førti års periode, hvor gull ikke har støttet noen av valutaene i verden. Det skal angivelig være første gang i historien dette har skjedd. Alt har vært basert på tillit, og på nedbetaling av gjeld.
Bare papir, ikke noe mer
Den sveitsiske nettstedet The Daily Bell.com er laget av liberalister, og de henter mye av sitt tankegods fra den østerrikske School of Economics. De forklarer fiat-penger som det motsatte av hva de kaller ærlige penger. De skriver:
«Fiat-penger er penger som er har blitt gitt en verdi, selv om de ikke har det. Ærlige penger har verdi uavhengig av hva folk sier. Gull og sølv er ofte referert til som ærlige penger, og siden de på kostbart vis har blitt gravd opp av jorda, har de fått en uavhengig verdi. Folk vil betale for dem, om enn i prismessig noe variabel grad.
Fiat penger er også kjent som papirpenger, eller elektroniske penger. Siden det ikke finnens noe som backer papirpenger, utenom plikten for en stat til å innløse dem i mer papir eller elektroniske penger, er fiatpengers reelle verdi i beste fall tvilsom. Faktisk, det er historier om stater går bort fra verdien av egne fiat-penger. Men om man har gull og sølv i sin besittelse, er det umulig å gå bort fra verdien av disse – i motsetning til fiatpenger har gull og sølv derfor en iboende kvalitet «.
Det kunne ha fungert
Kwaves.com skriver: «USA har så langt unngått hyperinflasjon ved med ujevne mellomrom de siste 200 år å skifte mellom fiat og gullstandard.»
Dette forteller oss noe veldig viktig. Fiat-systemet er ikke nødvendigvis så ille, om vi har strenge regler, reell rettssikkerhet og orden for alle, ærlighet og en regjering med integritet og folkets velferd som sitt hovedmål. Hvis ikke er fiat-systemet dømt til å mislykkes.
Tillit behøver backing
Det bør ikke være vanskelig å se årsaken til dette. Et system bygget helt på tillit kan aldri overleve, med mindre den har fullstendig støtte av ordene ærlighet og sannhet. De må være mer enn ord, og være uten kompromiss. Om tilliten er tapt, er alt tapt. Hva annet kan være grunnlaget for tillit, enn disse to ordene, ærlighet og sannhet? Jeg antar det ikke behøver å være vanskeligere enn det.
Når så du sist en topp politiker som passer de t-ords beskrivelsen gitt ovenfor? Når så du sist en stor internasjonal bank som passer til beskrivelsen? Og hvor finnes et juridisk system som ikke er det beste som kan kjøpes for penger?
Og sist, men definitivt ikke minst, når så du sist lover, regler og forskrifter som ikke ble endret så snart noen store finansielle aktører igangsatte lobbyvirksomhet og finansiering av valgkamper for sine valgte politikere (gjelder i hovedsak USA)? Lobbyister har alltid gode grunner, men vi bør alle vite nå at veien til helvete alltid er brolagt med gode intensjoner? Da spiller det vel mindre rolle om intensjonene er rent strategiske eller ikke?
Gull er backing
Her er vi i krysset mellom det vi kan kalle oppfattet verdi og virkelig verdi når det gjelder penger. Dette veikrysset er min grunn til å si at de pengene vi har i dag er bare en illusjon, skapt av våre sinn og det internasjonale banksystemets grådighet. Pengene er i dag er bare tall i en datamaskin, og avspeiler tilliten folk i verden har til sine ledere. Formelt handler fiat-systemet om at staten gir sine penger en verdi, men hvem utgjør staten??
Ved dagens ende koker alt om våre penger egentlig ned til dette uttrykket: Tillit behøver backing, gull er backing.
Moralsk forfall
Ut fra det jeg har skrevet til nå bør det kanskje være klart at tillit er bare et speil av moralske verdier i et samfunn?
Men når de samme menneskene som produserer pengene våre også forsøker å kontrollere folket gjennom sin Hollywood-versjon av romertidens «brød og sirkus«, stimulerer de vårt ego og vår individualisme mer enn noe annet. Dette er bare en annen måte å si at de stimulerer moralsk forfall. Splitt og hersk er åpenbart en måte for dem å sørge for at vi mennesker aldri skal klare å fungere sammen. For samlet blir vi kanskje farlige for pengemakten?
Illusjonen krasjer
Baksiden av denne medaljen er mer og mer styring gjennom følelser og politisk korrekt narsissisme (total selvopptatthet). Ingen behøver vel å lure på om moralsk forfall, og utviklingen av en politistat er et klart resultat av dette. Jeg mistenker at makten ikke har tenkt på at de samtidig knuser hva de har bygget sin makt på, penger som kun backes av tillit?
Ingen organisme er bedre enn hodet. Hvis denne måten å kontrollere kloden på reflekterer de moralske hjertene hos verdens ledere, har vi alle de grunnene til at vi behøver for å se hva illusjonen penger støttet av tillit er. Bare se på det enormt økende antall advokater i mange land, og vi har alle de bevis vi behøver. Tillit pr. juni 2011 er neppe mer enn bare et tomt ord. Intet moralsk fundament bak tillit er lik null støtte for vårt pengesystem.
Pr. juni 2011 peker alle tegn derfor i én retning, total kollaps. Jeg mistenker vi vil få se dette før vi aner. De røde lysene står på full styrke her jeg skriver. Våre penger var bare en illusjon, støttet av moralske verdier våre globale ledere synes å hate. Støttet av ingenting kan vanskelig bli annet enn ingenting.
Velkommen til gullstandarden!