Vitenskapelig test kan vise det som er Guds «kommunikasjonsnettverk»

Hvorfor synes det så mye vanskeligere på tro på en Gud vi kan se hver dag, gjennom de selvutslettende handlingene til troende mennesker enn det er å tro på vitenskapens teoretiske utlegninger om for oss usynlige atomer, elektroner og andre partikler på et matematisk teoretisk nivå? Like lite kan noen av dem bevises med annet enn tall.

Dette trosparadokset kan nå komme inn i et paradigmeskifte om den jevne kvinne og mann virkelig klarer å ta inn over seg de etter mitt syn åpenbare konsekvensene av en grundig test av en av kvantemekanikkens merkeligste paradokser som sveitsiske forskere nettopp har gjennomført. Mange vil nå kunne mene at vi har fått se Guds «kommunikasjonsnettverk» ….

Einstein-Podolsky-Rosen paradokset viser hvordan naturens byggesteiner, de såkalte elementærpartiklene ikke påvirkes av avstand for å kunne agere som en enhet. De er like mye «siamesiske tvillinger» når de er helt «klistret sammen», slik de var før Skapelsen/Big Bang som de er med lysårs avstand. Det som påvirker det ene partiklet vil samtidig påvirke det korresponderende partikkelet, uansett om det er flere lysår unna. Vi snakker med andre ord om kommunikasjon langt utenfor tid, avstand og rom.

I tillegg snakker vi også om kommunikasjon som beveger seg enormt mye raskere enn lyset. Einsteins relativitetsteori sier også mye om hvordan dette påvirker tidsaksen. Tiden går saktere jo fortere vi beveger oss. Mange tror at Einstein sa at intet kunne bevege seg raskere enn lyset, men det stemmer ikke. Noe du vil få se lenger nede i denne artikkelen. Det er kun ting som har egen masse som begrenses av lyshastigheten. Elementærpartikler har ikke egen masse.

Nå utfordres for øvrig også dette lyshastighet som grense også av NASA. Bare se her.  Men dette tilhører egentlig en annen debatt.

Sub-atomære partikler, universets byggesteiner har som nevnt ikke egen masse. De er skapt av energi som kommer fra vibrasjoner. Vibrasjoner er stikkord for kvantefysikken og faktisk også for det bibelske Skaperverket. Leser man 1. Mosebok Kap. 1 vil man se at Gud skapte verdens med sitt Ord. Hva er ord som blir uttalt annet enn lyd? Hva er lyd uten vibrasjoner?

Hva vi tar opp her er et fenomen som kalles «kvantesammenfiltrering«. Den teoretiske delen har sitt opphav i det akademiske spenningsfeltet mellom danske Niels Bohr og Albert Einstein på 1930 tallet. Einstein ville bevise relativitetsteoriens hypotese om at ingenting kan bevege seg raskere enn lyset. Men han både feil og hadde rett på samme tid. Masse eller ikke masse, det var og er svaret.

Teoretisk har det med andre ord vært kjent lenge at sub-atomære partikler er som siamesiske tvillinger, uansett avstand. Bare de en gang har vært en enhet, slik som under Big Bang eller ved Skaperverkets begynnelse, som er hva jeg selv tror på. For øvrig er disse to teoriene om hvordan alt startet merkelige like. Så like at man kan undre seg?

Men tilbake til Einstein-Podolsky-Rosen paradokset så har dette i praksis medført konkrete applikasjoner som nesten uvirkelig kraftige kvantecomputere. Disse har til nå vært helt utilgjengelige for oss vanlige «dødelige. De ble riktignok kommersielt tilgjengelige for få år siden, men til priser som gjør at bare store globale konsern som Google kan kjøpe dem.

Visse signaler tyder på at dette kan endre seg i en ikke alt for fjern fremtid.

Det hører også hjemme her og nevne teorien som for mange kvantefysikere er grunnlaget for alt dette, og for så vidt også årsaken til at så mange at dem tror at det finnes en Skaper bak alt. Det finnes rett og slett ingen annen forklaring. I det minste ikke for dem som har satt seg grundig inn i den såkalte strengteorien.

Det finnes en interessant dokumentarfilm om strengteorien. laget for deg og meg. Du finner den her.

Den ekstreme kortversjonen av teorien er i mine ord at alt henger sammen med absolutt alt på et sub-partikkel nivå, virkelighetens og den fysiske verdens byggesteiner. At Skaperverket, som jeg selv velger å kalle det er en enhet, et «rom», et gigantisk maskineri, hvor alle «enheter» fungerer i forhold til hverandre, uavhengig av tid, rom og avstand.

Man har gjennom disse teoriene visst at ting fungerer, og dette har muliggjort kvantecomputere m.m.. Men man har ikke kunnet observere hvorfor. I det minste ikke offiselt. Det er dette det nå har blitt endring på. Noe som etter mitt syn kan få store konsekvenser for den jevne mann og kvinnes virkelighetsoppfatning den dagen de makter å ta dette virkelig inn over seg. Hva må til for at vi alle skal forstå at tid og rom bare er relative begreper

Årsken til at jeg selv er så opptatt av blant annet slike ting er at den jevne verdensborger må ha kunnskap om den relle virkeligheten om demokrati og frihet skal ha noen mening. Mangel på kunnskap er veien til å bli lurt og utnyttet.

Et område som virkelig kan bli utfordret av dette er Charles Darwins utviklingslære.

En mann som var dypt uenig med Darwins konklusjoner var den russiske vitenskapsmannen og anarkisten Petr Kropotkin. Hans teori handlet meget forenklet om at vår verden, både når det gjelder mennesker og dyr har blitt utviklet av gjensidig fordelaktig samarbeid. Men Darwins teorier ble omfavnet av den britiske regjeringen, som slet med at folks tro på Gud og dertil følgende konsekvenser for hvordan de ville leve sine liv kom i veien for produktiviten under den industrielle revolusjonen. Darwins evolusjonsteori ble derfor et verktøy for det britiske imperiet og deres industrielle revolusjon. Gud «sto i veien» for utviklingen og Darwin ble mannen som samlet all info var mulig for å «motbevise» Gud..

Men kvantefysikken åpner nå i praksis så langt jeg kan se døren for at Kropotkin hadde rett hele tiden. For kvantefysikken viser jo et virkelighetsbilde som er klart nærmere Kropotkin enn Darwin. Alle Skaperverkets byggesteiner samhandler, helt utenfor tid, avstand og rom. hele Skaperverket er bygget på dette samarbeidet. Gir da Darwins «den sterkestes rett» samme mening? Kan samarbeid være bygget på den sterkestes rett?

Dette leder meg til den andre muligheten, og det er at kvantefysikken også vitenskapelig åpner for at det faktisk finnes en Gud. En som har skapt alt. Verdens kanskje ledende ekspert på streng-felt teori, en undergruppe av strengteorien, Michio Kaku ble sitert for et par år siden på at vitenskapen nå har bevist Guds eksistens. Det avviser han, men han gir etter mitt syn et meget interssant og godt svar på hva han virkelig mener i denne artikkelen.

Et lite ekstra poeng her er også dette med bønn, til en Gud som er over alt, ser og hører alt. Er det svaret på på hvordan dette kan skje vi også har her?

Hva tenker du om alt dette?

2 kommentarer om “Vitenskapelig test kan vise det som er Guds «kommunikasjonsnettverk»”

  1. I tidligere tider, før den vitenskapelige tidsalders fremtreden, var utsagnet: «Det står i bibelen», et solid argument som utelukket videre diskusjon. Den som protesterte, kunne risikere både tortur og avlivning.
    I dag regnes utsagnet: «Det er vitenskapelig», som et minst like uimotsigelig argument. Og uttalt med like sterk følelse og «dirrende pekefinger».

    Rett nok risikerer vi ikke den samme fysiske avstraffelse som for noen hundreår siden. Men vitenskapsmenn med opparbeidet anseelse, tittel og lønn, mister stort sett dette om han åpent utfordrer dagens vitenskapelige dogmer. Det viktigste dogmet i dag er vel objektivitetspostulatet, som sier at all materie er ikke-projiserende, som igjen betyr noe sånt som at det ikke finnes snev av noen ønsker eller begjær i materien som har påvirket utviklingen av de levende vesener.
    Liv har altså oppstått som en ren tilfeldighet fra død materie gjennom tilfeldige materiekonstellasjoner styrt av tilfeldige og døde naturlover.

    Det at vi i høyeste grad opplever at vi er bevisste, at vi styres av våre ønsker og begjær, og at alle vesener tydelig har en sterk selvoppholdelsesdrift, kaller vitenskapen en anomalie, altså en bivirkning av komplekse, tilfeldige utviklede strukturer og funksjoner som seleksjonsmekanismene (den sterkestes overlevelse) har bygget opp. Med andre ord, bevisstheten er en type skinnvirkelighet, ren og skjær innbilning.
    Denne delen av vitenskapen er, som du skriver, et trosparadoks. Den inneholder langt fra noen utfyllende forklaring på hva liv er og hvordar det har oppstått. Men bortsett fra at det er en bortimot skrikende mangel på høyere intellektualitet i vitenskapens forklaring på livets fenomen og opplevelse, har den vært svært nyttig når det gjelder innsikt i materiens oppbygning, funksjon og virkemåte. På mange områder er den en velsignelse for menneskeheten, bortsett fra der den har skapt et helvete, da. Som for eksempel raffinerte torturinstrumenter og et utall av kreative massedrapsvåpen.

    Både religion og vitenskap inneholder sine trosparadokser. Kirken forsvarer seg med at Guds veier kan være uransakelige, vitenskapen, på sin side, tilslører sine paradokser så godt det lar seg gjøre.

    Du skriver om et av de vitenskapelige paradokser, men det finnes flere. (Jeg så filmen, men er litt svak i engelsk, så jeg fikk bare med meg noe.)

    Heisenbergs usikkerhetsrelasjon, som antyder at elemenærpartikler har en vilje og kan utføre valg.

    Paulis utelukkelsesprinsipp, som beskriver hvordan elektroner ved energiutvekslinger forsvinner fra en bane rundt kjernen og dukker opp i en annen, som om en rakett skulle endre hastighet fra 1000 til 2000 km/t helt kontant, altså uten å passere noen av de mellomliggende hastigheter.
    Plancks konstant, er så vidt jeg forstår, utledet fra utelukkelsesprinsippet, og beskriver de absolutt minste byggestener i materien. Jeg tror ikke det er helt riktig, det dreier seg heller om de minste partikler den menneskelige vitenskap er i stand til å påvise.

    Kontemplaritetsprinsippet er også et interessant paradoks. Utledet av Niels Boht i 1928, og ga ham Nobelprisen i fysikk. Dette prinsippet beskriver en elementærpartikkels dobbelte bølgenatur, som både partikkel og bølge.
    Når man måler en partikkels energi eller hastighet, fremstår den som en bølge, den har altså en bølgenatur. Mens når man måler dens posisjon, fremstår den som en partikkel, den har altså nå en partikkelnatur.
    Som bølgenatur avslører ikke partikkelen sin posisjon, som partikkel avslører ikke partikkelen sin hastighet. Det lar seg ikke gjøre å måle både hastighet og posisjon samtidig.

    Men dette er detaljer, det er et dypere prinsipp jeg vil få frem her. Og det er at hele virkeligheten er komplementær. Det vil si at alt liv er et produkt av et samvirke mellom to motsvarende aspekter. Det ene aspektet er stillstand, det andre er bevegelse. Det ene aspektet kan ikke sanses, fordi det er uten bevegelse. Det andre aspektet, som er bevegelse, og ikke kan være i ro, kan igjen deles i to komplementære aspekter, som er materienatur og bølgenatur.
    Vi mennesker veksler også mellom en materienatur og en bølgenatur. For eksempel gjennom det vi kaller å være våkne og å sove. Når vi sover er det bare organismen som sover. Bevisstheten kan ikke sove, bevisstheten kan ikke ha noen ubevisste faser. Vi sovner når bevisstheten midlertidig forlater kroppen til fordel for en annen tilværelse. Det er sørget for at vi ikke kan huske noe når vi våkner fra våre opplevelser i denne annen sfære, da det ville underminere hensikten med livet.

    Og denne hensikten er å oppleve kontrasten til lyset. Gjennom å spise av kunnskapens tre, skulle vi dø døden, som bebudet i bibelen. Nå finnes det ingen død, men det holder at vi tror vi er tilfeldige oppståtte vesener fra død materie, og at vi vil bli utslettet med tiden. I det ytterste mørke fornekter vi en skaper, og vår egen guddommelige eksistens og opphav. Ingen håp i sikte, med andre ord. Denne fasen av livets opplevelse hører til Guds sekundære bevissthet, og når vi har nådd denne kulminasjonen i mørke, lengter vi etter og starter oppstigningen mot Guds primære bevissthet igjen. Uten disse kontraster, ingen opplevelse av livet. Ingen fornyelse av bevisstheten.

    I bibelen er dette forklart gjennom lignelsen om den bortkomne sønn. Sønnen var lei av å leve i den lyse, salige tilværelsen hos sin kjærlige far, og ville ut til en tilværelse (lysets kontrast) han tørstet etter å erfare. Faren visste at dette var nødvendig, og sendte sønnen av gårde med sin største velsignelse, og så frem til hans hjemkomst, når sønnen en gang var ferdig med sin mørkeopplevelse. Vi er alle disse fortapte sønner, men ingen kan fortapes. Vi vil alle etter hvert begynne å spise av livets tre, sakte begynne en hjemvenden til vår far og opphav, oppleve ny salighet til vi igjen blir lei all denne salighet og igjen tørster etter kontrasten. Og slik fortsetter denne vekselvirkningen mellom disse to universets grunnkontraster, lys og mørke, mot større og større tilværelser og opplevelser, ettersom vi bygger opp våre forutsetnnger til å skape og å oppleve i kjærlighet til hverandre og livet (Gud).

    Vi titter utover i rommet, og innover i partikkelverdenen. Ingen av stedene vil vi finne livsmysteriets løsning. Utover vil vi finne flere partikler (soler og planeter) og tomrom, og innover det samme, i det uendelige. Men det er i dette tomrommet at bevisstheten eksisterer, og denne bevisstheten er det primære, evige aspekt, mens partiklene er skapte, begrensede foreteelser som styres og ledes av denne bevissthet. At vi ikke nødvendigvis opplever det slikt, er fordi dette er automatiske funksjoner. Ellers ville det bli litt vel mye for oss å bevisst forholde oss til.

    Bevisstheten er tanker, og partiklene er krystalliseringer/fortetninger av disse tankene. Men denne bevisstheten (Guds ånd over vannene) kan vi ikke sanse, bare partiklene (vibrasjoner). Men vi opplever den som vårt innerste vesens kjerne (Gud), selv om noen av oss i en viss fase av livsopplevelsen fornekter den.

    Alt er såre godt, men det finnes både behagelige og ubehagelige goder, begge er helt nødvendige i vår livsopplevelse.

    Det var interessant å lese artikkelen din, og bloggen din er bra.

    Her er altså de tanker og refleksjoner jeg gjør meg, som jeg har fått fra diverse åndelige tekster. Spesielt vil jeg trekke frem Martinus. Jeg må stoppe nå, for det bare baller på seg her.

    Svar

Legg inn en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.