Av Mark Curtis
Avsløringen at britiske styresmakter sannsynligvis hadde kontakt med Den libyske islamske kampgruppen (LIFG) og Martyrbrigaden av 17. februar i løpet av Libyakrigen i 2011 – grupper som Manchester-bomberen i 2017 og hans far da skal ha kjempet for – stiller grunnleggende spørsmål ved Storbritannias forbindelser til terrorisme.
Denne artikkelen av Mark Curtis ble først publisert på Middle East Eye og bloggen til Curtis. Oversatt til norsk og publisert av Midt i fleisen.
Faktisk kunne man argumentere for en knusende konklusjon: at Storbritannia er en faktisk del av terror-infrastrukturen som utgjør en trussel mot den britiske befolkningen.
Utenriksminister Alistair Burt fortalte parlamentet den 3. april at: «Under Libya-konflikten i 2011 var britiske styresmakter i kommunikasjon med et bredt utvalg av libyere som var involvert i konflikten mot Gaddafi-regimets styrker. Det er sannsynlig at dette inkluderte tidligere medlemmer av Den libyske islamske kampgruppen og Martyrbrigaden av 17. februar, som en del av vårt brede engasjement i løpet av denne perioden.» Dette er første gang regjeringen har innrømmet å ha hatt kontakt med disse gruppene på daværende tidspunkt.
Hemmelige ‘støvler på bakken’
Innrømmelsen er svært viktig. I 2011 spilte Storbritannia en ledende rolle, sammen med USA, Frankrike og enkelte arabiske stater, i en bombekampanje og en hemmelig operasjon for å fjerne den libyske lederen Muammar Gaddafi. Men FN-resolusjonen de skaffet seg, tillot dem ikke å sende fotsoldater – selv om Storbritannia etterpå gjorde det i det skjulte, ble det medgitt senere.
I stedet ble militante krigere, som fra LIFG, betraktet som islamistiske ‘støvler på bakken’ for å få framgang i Storbritannias krig. Etter Manchester-bombingen i mai i fjor, som drepte 22 mennesker, ble det omfattende rapportert at terroristen Salman Abedi og hans far, Ramadan, begge hadde kjempet for LIFG i 2011.
Som Middle East Eye avslørte i fjor, hadde den britiske regjeringen en «åpen dør»-politikk som tillot eksil-libyere og britisk-libyske borgere som bor i Storbritannia å bli med i krigen i 2011, selv om noen av dem hadde fått inndratt pass og reisedokumenter [control orders]. Disse dissidentene var medlemmer av LIFG, og de fleste var fra Manchester, som Abedis. Den anerkjente journalisten Peter Osborne avslørte senere at de «utvilsomt var oppfordret» av MI6 til å reise til Libya for å styrte Gaddafi. Faktisk, etter at den libyske lederen ble styrtet, ble disse krigerne tillatt innreise tilbake til Storbritannia «uten nøling«.
Forbindelsen til den britiske hemmelige staten strekker seg tilbake enda lenger. Ramadan Abedi skal ha vært et fremtredende medlem av LIFG, som han sluttet seg til i 1994. Dette var to år ….
Med vennlig tillatelse fra Mark Curtis. Han er historiker og forfatter. Han har tidligere bl.a. vært forsker ved Royal Institute of International Affairs (Chatham House) og flere britiske og andre europeiske universiteter. Mark har skrevet flere bøker om britisk utenrikspolitikk og internasjonal utvikling, som Unpeople: Britain’s Secret Human Rights Abuses (2007) og Secret Affairs: Britain’s Collusion with Radical Islam (2012).
Les også: