Archives for Finans

5 tips for å velge riktig forvalter.

Å ha oversikt over egen investering er ikke bare tidkrevende arbeid, men det kan også være ganske vanskelig. Istedet for å måtte håndtere fremgang og nedgang i markedet og søvnløse netter,så velger mange mennesker å overlate dette til en forvalter.

Read the rest of this entry »

KonspiraFærseth

Det er med konspirasjonsteorier som med alle andre teorier, enten er de sanne eller så er de falske – og det kan bare avklares gjennom undersøkelser.

Av Pål Steigan, først publisert i avisa Ny Tid 16. august 2017.

John Færseth har gjort seg til en slags “kjendis” på boka KonspiraNorge

«Konspirasjonsteori» er i dagligtalen noe i nærheten av et skjellsord. Det å kalle en påstand for en konspirasjonsteori betyr i praksis å stemple den som useriøs, på grensen til det sinnssyke eller i hvert fall ikke noe som bør tas på alvor.»

Jeg kan skrive under på dette. Det er akkurat slik begrepet brukes i den politiske kampen. Hvis du er uenig i eller motstander av et politisk standpunkt kan du i stedet for å komme opp med motargumenter velge å stemple det som en «konspirasjonsteori», og lykkes du, vil motstanderen være utdefinert fra det politiske ordskiftet.

Ordene er ikke mine. De står i boka KonspiraNorge av John Færseth, Humanist Forlag 2013. Og er det en mann i norsk offentlighet som er ekspert på å bruke begrepet på denne måten, så er det samme Færseth.

Les resten her

 

“ – Sorry, jeg har ikke cash”

Det kontantløse samfunnet ble plutselig veldig levende for meg idag.

Utfordring

Et par timer før min rutinekontroll på et av Oslos sykehus, åpnet jeg min Sparebank1-app i min egen stue. “- Ikke tilgang,” var beskjeden jeg fikk. Gjentatte forsøk gjorde ikke saken bedre. Men frustrasjonen økte.

Jeg ringte banken og spurte om de kunne sjekke saldoen på mine to kontoer. Den ene har jeg pengene på og den andre har jeg tilknyttet mitt VISA-kort. “ – Beklager, det får jeg ikke gjort,” sa en hyggelig dame og forklarte at hun kom heller  ikke inn på systemet. Årsaken var ikke kjent, men de jobbet med saken.

Ikke fikk jeg sjekket saldoen på VISA-kortet, ikke fikk jeg overført penger og siden jeg verken har dagskort, ukeskort eller månedskort, så fikk jeg ikke kjøpt billetter på offentlig transport heller.

En mulighet hadde vært å ta bilen, men jeg får ikke parkert lovlig, siden det er betalt parkering utenfor sykehuset. Jeg visste jo ikke om det er penger på kortet eller ikke, og det er ikke morsomt å eventuelt få en saftig parkeringsbot.

Kapitulasjon

Jeg måtte bare ringe poliklinikken og fortelle at jeg ikke kunne komme til min time, som har vært avtalt i måneder. Mindre enn to timer før jeg skulle være der!

Jeg turte ikke å si grunnen, så da personen på medisinsk poliklinikk spurte om hvorfor jeg ventet så lenge med å gi beskjed, så måtte jeg bare si at jeg fikk vite det der og da, og at det var fysisk umulig for meg å nå kontrollen.

Det kostet med nærmere 350 kroner for avbestillingen av min rutinekontroll.

Jeg hadde en annen avtale senere på dagen og kunne ta bilen dit, for de hadde gratis parkering utenfor sine lokaler. Jeg trengte drivstoff til bilen, men uten kunnskap om saldo ble nødløsningen at jeg måtte jeg hente frem noe valuta jeg hadde fra en utenlandstur, veksle til norske kroner og kjøre innom en av de få bensinstasjonene som fortsatt har muligheten til å betale med kontanter.

Skremmende utsikter

Dette kan nok av mange sees på som et lite problem, men tenk deg at det blir slik permanent, og så skjer et hackerangrep, eller den digitale infrastrukturen slår sprekker?

Da kan konsekvensene bli katastrofale.

Nei, la oss for all del beholde kontantene i samfunnet!

Frustert mann (46), Oslo.

Innlegget “ – Sorry, jeg har ikke cash” dukket først opp på JAtilkontanter.no

 

Dramatiske geopolitiske endringer. Hva kan og vil Norge gjøre med det?

Den regjeringen som vinner valget den 11.september får mildt sagt en utfordring med de endringene verden nå står i, spesielt når det gjelder utenrikspolitikk. Det globale geopolitiske sjakkbrettet er i en historisk og svært dramatisk endring. Hvilke veivalg skal og kan denne regjeringen ta?

Read the rest of this entry »

NOKAS klar med nye sedler

Nye 100- og 200-kronesedler vil være i sirkulasjon fra 30. mai 2017. Deretter vil det ta minst ett år før nye 50- og 500-kronesedler gis ut, i følge Norges Bank . Allerede samme ettermiddag kan forbrukerne ta ut nye sedler på en rekke Nokas minibanker i de store byene.

100- og 200-kronesedlene blir tilgjengelige ved Norges Banks sentralbankdepoter i Tromsø , Trondheim , Bergen , Stavanger og Oslo fra kl. 14 den 30. mai. Samme ettermiddag er Nokas på plass med nye sedler i en rekke egne minibanker i flere store byer:

Nokas Wincor – Jernbanetorget – Oslo
Nokas Deli De Luca – Torggata Arbeidersamfunnets Plass 1- Oslo
KO 7-ELEVEN, Torggata 25 – Oslo
KO DELI DE LUCA KARL JOHAN- Karl Johansgate 33 – Oslo
Nokas Kvadrat – Sandnes
Nokas 7-Eleven Byterminalen – Stavanger
Nokas Narvesen Sandnes Rutebilstasjon
Sletten senter – Bergen
Narvesen Ole Bull – Bergen
7-eleven Hui hjørnet – Bergen
7-eleven Støletorget – Bergen
7-eleven Engen – Bergen
Deli de luca Torggaten – Bergen
7-eleven Christiesgt. – Bergen
Matkroken Nygårdsgaten – Bergen
Nokas Trondheim Torg – Trondheim
Nokas Nerstranda – Trondheim.

Øvrige minibanker vil suksessivt bli fylt opp av nye sedler etter normal fyllefrekvens. Det betyr at flesteparten av minibankene Nokas betjener, har nye sedler i løpet av ca en ukes tid.

Bilde:
Nye 100- og 200-kronesedler vil være i sirkulasjon fra 30. mai 2017. Samme ettermiddag er de nye sedlene tilgjengelige i en rekke Nokas minibanker. (Foto: Norges Bank)

Innlegget NOKAS klar med nye sedler dukket først opp på .

www.jatilkontanter.no

Bankenes «skrekk» har blitt ett år og ser internasjonalt

I helgen var det ett år siden JA til kontanter ble den formelle organisasjonen og folkebevegelsen de store bankene frykter. Bankene som for «enhver pris» vil ha bort kontanter. Kontantenes rolle i Norge i dag er mildt sagt en annen og klart bedre enn for ett år siden. Hva har skjedd?

Det startet høsten 2014. Undertegnede ble fryktelig opprørt da jeg oppdaget at finansnæringens og dermed også bankenes hovedorganisasjon Finans Norge ville ha fjernet kontanter fra det norske pengesystemet innen 2020. De ville og vil ha oss alle over på elektroniske løsninger, kontrollert av dem. Bankenes ledere vil ha våre verdier i sine lommer. Dermed ville våre penger ikke lenger være våre. Bankene ville eie oss når det store globale krasjet, som jeg allerede da visste komme, vil skremme alle. Et krasj det globale banksystemet selv har ført oss inn i, og som de tydeligvis vil tvinge oss alle til å redde dem fra konsekvensene av. Hvordan skal vi ellers oppfatte det faktum at de vil tvinge oss til å gi dem alt vi har av penger?

Mange vil ha vanskelig for å tro det, men det er sannheten at penger vi setter i banken ikke lenger er våre penger. Mesteparten kan banken enten låne ut eller bruke i verdens største kasino, bedre kjent som finansmarkedet. Bankenes tradere kan spille bort våre penger der, og i hvert fall inntil nylig gjøre det knapt uten konsekvenser for seg selv. Om vi har lært noe som helst siden bankkrisen i 2008 så må det da være nettopp det? Alle bør i denne sammenheng lese denne artikkelen om bankenes muligheter.

Bankenes NEI måtte få motstand
Alt dette lå i bunn da reaksjonen kom på Finans Norges utspill om å fjerne kontanter innen 2020. Noe måtte gjøres, og siden jeg allerede hadde vært en Facebook /nettdebattant gjennom noen år, kom tanken om at en Facebook-gruppe måtte startes. Selv om jeg selv hadde for mye å gjøre akkurat da, ble det til slutt undertegnede som høsten 2014 startet det som etter hvert ble Facebook-gruppen JA til kontanter.

Navnet var et annet til å begynne med. Om jeg ikke husker feil ble gruppen kalt noe sånn som: Ingen handel ved nei til kontanter.

Lenge gikk det trått. Få om noen forsto hva vi prøvde å si. Hva var dette maset om at vi skulle beholde kontanter? Det var jo så enkelt med kort.

Noen få var med fra dag 1 og er med ennå, andre kom til litt senere. Etter at stortingsrepresentant Jørund Rytman (FrP) ble med i 2015 begynte etter hvert en viss vekst, og målet ble satt. Vi så at ved passering av 5000 medlemmer ville vi ha nådd en kritisk masse, og gruppen ville vokse klart raskere etter dette. Noe som skulle vise seg å stemme, selv om det ble med visse modifikasjoner.

En artikkel endret alt
Tidlig 2016 hadde vi nådd 5000 medlemmer i Facebook-gruppen, som også hadde skiftet navn til JA til kontanter. Men uavhengig av dette fikk undertegnede et innfall som også denne gang var utledet av opprørthet. Nok en artikkel, i dette tilfellet på finansnettstedet E24.no var ukritisk propaganda for det kontantløse samfunnet. Det fremsto nesten som om journalistene var villige mikrofonstativer for Finans Norge.

Slik var det selvfølgelig ikke, egentlig. Finans Norge var bare flinkere og hadde mer penger enn oss alle til PR. Men der og da var jeg litt blind og tok direkte kontakt med journalisten og spurte rett ut hvor lenge tanken var et E24 skulle være mikrofonstativ for finansbransjen? Samtidig fortalte jeg litt om JA til kontanter.

Det gikk en del uker før hun kom tilbake og skrev den artikkelen som kanskje mer enn noen annen satte fart i JA til kontanter og den endringen vi har fått være med på her i Norge. Vi var 5691 medlemmer da artikkelen ble publisert 29. mai 2016. Men umiddelbart kom en storm av nye. På et mest hektiske kom 2000 nye på en dag. 1000-1500/dag skjedde flere ganger i en uke eller så etter dette. Man mister også alltid noen, men 5. august 2016 var vi ca. 12.500 medlemmer og den formelle Interesseorgansiasjonen JA til kontanter så dagens lys.

Etter artikkelen i E24 og den voldsomme veksten som fulgte i uken etter, så vi at vi kunne få gjort noe for kontantene ut over å bare sitte å irritere oss på Facebook. Vi så at vi kunne påvirke utviklingen, drive lobbyvirksomhet på Stortinget osv..

Opp i Stortinget
Å ha stortingsrepresentant Rytman på laget hjalp selvfølgelig mye, og han tok også ved et par anledninger kontanter-saken opp i Stortingets spørretime.

Kortversjonen for hvordan og hvorfor det ble formelt fra 5. august i 2016 ble at for å bli tatt alvorlig på Stortinget og i andre mer etablerte sammenhenger måtte vi ha noe mer formelt enn en Facebook-gruppe. Vi måtte på et vis binde oss til vår egen saksmast og gjøre oss politisk «spiselige». Blant annet derfor har det også blitt så viktig at flest mulig melder seg inn i den formelle interesseoganisasjonen. Jo større vi er der, jo mer får vi gjort.

Og med det kommer vi til hva som har skjedd det siste året. I skrivende stund har vi akkurat passert 42.000 medlemmer på Facebook. En stigning på omlag 30.000 mennesker på ett år. Kontantersaken sprer seg, nær sagt som ild i tørt gress. For vi har nær 1.500 formelle medlemmer i organisasjonen også, og av disse er det flere hundre som ikke er på Facebook. Ingen av disse var med for ett år siden, men gir oss nå dekning for påstanden om at vi har vokst med 30.000 på ett år.

Mediestorm
Men det er interessant å se at den aller kraftigste veksten kom før mediedekningen av JA til kontanter tok helt av. Vi var ved årsskiftet omlag 30.000 medlemmer. Senere har det i større grad handlet om å bli tatt alvorlig, og det har vi blitt. Vi har oppnådd hva vi selv før dette startet ville trodd var umulig. Det er foran Stortingsvalget 2017 nå nærmest politisk selvmord å gå åpent ut mot kontanter, og uansett valgresultat ser det ut til at målet om kontantfrihet i 2020 er borte for godt. Partiprogrammene som ble vedtatt på vårens landsmøter gikk mot ledelsen i alle partier der det var ønsket fjerning av kontanter. Det eneste store partiet vi ikke har sett noe slikt vedtak fra er Arbeiderpartiet . Men de er avhengige av Senterpartiet , og fjerning av kontanter i AP-regi synes umulig så lenge de vil samarbeide med Senterpartiet.

Det er ingen grunn til å legge skjul på at da Digitaliseringsutvalget i partiet Høyre den 7. januar i år kom med sitt famøse forslag om å fjerne kontanter, ga de oss i JA til kontanter en gavepakke av det sjeldne. Vår reaksjon på dette ga oss adgang til det meste av medier i Norge, blant annet NRK Radio . Der var vi flere ganger enn jeg kan huske.

Det toppet seg da undertegnede ble invitert til en debattduell i Debatten på NRK med skattedirektør Hans Christian Holte. Vi debatterte fjerning av store sedler fra det norske pengesystemet. Undertegnede var også på TV2s morgensending samme dag og debatterte mot lederen av Høyres Digitaliseringsutvalg Nicolai Astrup og lederen for Datatilsynet Bjørn Erik Thon.

Det foreløpig siste «mediestuntet» fra JA til kontanters side var 30. mai, da undertegnede ble en gjennomgangsfigur for NRK Dagsrevyens reportasje om de nye norske pengesedlene.

Bankenes tekniske mareritt
I tillegg til alt dette kan det jo også se ut som om «gudene» har stått på kontantenes, og dermed vår side. Bankene, med DNB i spissen gjennom de siste par årene, har hatt et mareritt med sine datasystemer. Hvor mange ganger nettbanker og minibanker har vært nede vites ikke. Vi har mistet tellingen for lenge siden. Men det synes temmelig åpenbart at man må være bevisstløs for ikke å se hvilke problemer et kontantløst samfunn kan medføre, både når det gjelder privat, reeellt eierskap til egen penger og at de ikke vil være tilgjengelige når strømmen går.

Neste skritt for JA til kontanter vil i høst være å for alvor starte ekspansjonen ut over Norges grenser. Presset mot kontantene kommer egentlig fra de store bankene i utlandet, og Norge, med sin rikdom og digitale infrastruktur har blitt et viktig testland for dem. Vi i JA til kontanter har blitt kontaktet av store utenlandske aktører som ikke ønsker å gå de private bankenes vei. De har sett at vi i Norge har fått til ting som ingen andre har klart. Nå skal JA til kontanter også bli en eksportvare. Følg med utover høsten!


501002505009001400250080001500025000

Innlegget Bankenes «skrekk» har blitt ett år og ser internasjonalt dukket først opp på .

www.jatilkontanter.no

Page 1 of 309:1 2 3 4 »Last »
This site uses cookies. Find out more about this site’s cookies.